Høye, gård nr. 30, bruk nr. 3-8-19:
(Jokob Høie)
1) Fra "Randaberg-kvekerne" - bok av Martin Nag, Hans
Eirik Aarek, Svein Magne Olsen:
Gården på Høye var i noen år et kveker-samlingspunkt. Dette var før vår oldefar
som den første i vår familie kjøpte gården i 1875.
I et offentlig skriv av 3. mars 1828 heter det at Tormod sletten fra Tysvær
forpaktet på et høyt jordstykke tilhørerende Ole Bager i Stavanger. Det kaltes "Duseviigen
under Tastad" en 2 mil fra Bøyen. Forfatterne mener at det omtalte "paa et høit
Jordstøkke" bokstavelig talt kan være på Høye. De antar at "Ole Bager" - Ole
Stangeland (1791 - 1866) eide et stykke jord på Høye.
15 mars 1828 informerte lensmann Øverland i Nedstrand at Osmund Guttormsen
Erland skulle være flyttet til gården Høie. Slo han seg sammen med Tormod
Sletten? Kort etter må Elias Slogvig/Høye med familie ha fulgt etter til samme
kveker-miljø, til samme hus? I 1828 var det altså en kveker-trojka på Høye. En
fjerde kveker, Lars Brekke/Lindehålå kom samme år fra Tysvær til Høye. Flere
kvekere som bodde ulovlig i Tysvær, flyttet til Høye, der de fant et fristed. De
var pionerer for utvidet norsk religionsfrihet og ble kalt Høye-kvekerne. Bare
en av de opprinnelige kvekerne ble boende på Høye til han døde 54 år gammel i
1842.
De første fire åndelige opprørerne fra Tysvær/Skjold hadde røtter i Hans Nielsen
Hauge-bevegelsen - men de gikk over til kvekertroen. De var nok i konflikt med
ledersjiktet blant Stavanger-kvekerne - og de tapte "maktkampen".
I ovennevnte bok er Høye plassert på Randaberg. Dette er feil. Høye var
tidligere en del av Hetland kommune i likhet med resten av Tasta og er nå en del
av Stavanger kommune.
2) Jakob Høie (1905 - 2000) sin slektsgranskning viser følgende:
Hans farfar kom fra Rennesøy. Han het Jakob Johannesen Hanasand (1831 - 1907).
Han giftet seg med Marta Olsdatter Grov Tjelmane fra Grov i Sand (1827 - 1919).
De flyttet til gården på Høye i 1875. De fikk tre barn.
Deres sønn Severin Jakobsen Høie (1869 - 1955) overtok gården sammen med sin
kone Grete Pedersen Høie (1877 - 1951), også hun fra Høye. De fikk 4 barn.
De neste generasjonene på gården er:
Jakob Høie, som var eldste sønn til Severin og Grete, overtok odelsgården. Han
giftet seg i 1947 med Ester Tonette Valevatn (1923 - 2002) fra øvre Sirdal. De
fikk fire barn: Gerd, Svein Erik, Torbjørn og Jan Egil. Både våningshuset (revet
i 1993) og driftsbygningen ble bygget rett før første verdenskrig.
Peder, som var Jakobs bror og sønn nummer to, kjøpte nabogården på Høye (gnr 30,
bnr 12). Jakob og Peder drev nabogårdene på Høye så lenge de hadde krefter og
alder til dette, og de møttes som oftest hver søndag formiddag.
Johannes og Marta var de to yngste av søsknene Høie.
Svein Erik Høie var eldste sønn og hadde odelsrett. Han overtok gården etter
sine foreldre Jakob og Ester i 1980. Dette var før døtrene ble likestilt med
sønnene når det gjaldt odelsretten. Jentene kom sist i odelsrekka selv om de var
eldre enn guttene i en søskenflokk.
Svein Erik fikk revet det gamle bolighuset i 1993 og bygde et nytt litt høyere
oppe i bakken i forhold til der det gamle lå. Han bor fremdeles på gården og
leier bort jorda. Deler av driftsbygningen er ombygget og blir leid ut til en
snekker.
I 1971/72 ble hus nummer to bygget på gården. Etter anvisning fra Jakob ble det
bygget temmelig nøyaktig der det første gårdshuset på gården lå. Huset ble
påbygget i 1981. Svein Eriks søster Gerd eier huset som også har fungert som
generasjonsbolig fra 1981 til 2002.
Utskiftingen etter krigen førte til at noen jordteiger skiftet eier også på vår
families gård.