"Tastamaen"

  
Olaf Nilsen ”Tastamaen” (1877 - 1966).

Værprofeten som var kjent i hele Norge som ”Tastamaen” var født på Øvre Tasta 11. april 1877.
 

På gr.nr.28  br.nr.17. Gården eies i dag av Jan Åsland. Hans foreldre var Nils Ommundsen født 1847 og Ellen Marie Olsdotter, født 1841.

 

" hans farfar Ommund Nilsen satt som varaman i det første formanskapet i Hetland" (1837) +

Han døde 20. mai 1966, og er gravlagt på Hinna Gravlund. Begynte visstnok tidlig å interessere seg for været. Han var også en tid ansatt som værobservatør for Værvarslinga på Vestlandet, og målte blant annet nedbørsmengden med regnmåler. Han begynte også meg egne ”langtidsvarsler”, og for disse ble han kjent også ellers i landet. Aviser fra Østlandet, Sørlandet og Trøndelag sikret seg ”Tastamaen”s spådommer om været, og selv om de selvsagt ikke alltid slo til, så var de sikkert like pålitelige som andre langtidsvarsler. I tillegg til spådommer om været, drev han med dørsalg; han gikk rundt med en koffert med nåler, knapper og andre småsaker. Folk var gjestfrie, og mangt et måltid fikk han hos venner på Tasta. Mesteparten av sitt liv bodde han i et sjøhus i Tastasjøen som tilhørte Samuel Hodnefjell.


Tastamaen -

hvem var han?

    Bydelsutalget på Tasta deler ut en kulturpris - en tegning laget av Andreas Ims som forestiller Tastamaen. Men hvem var han egentlig? Alle "gamle" Tastabuer fra ca. 40 år og oppover kjenner ham godt Verre er det med ungdom og nykommere. De rister på hodet til svar når en spør om de har hørt om ham.

KIRSTEN FLATABØ

    Tastamaen var først og fremst kjent som værprofet. Hans egentlige navn var Olaf Nilsen. Han var født i 1877 på Øvre Tasta. Men ifølge Hamilton Aspelund bodde han i unge år også her på Nedre Tasta. Hamilton besøkte familien fordi Olaf sin søster sydde klær til ham og brødrene hans. Hun var altså et strevsomt og flittig menneske.

    Verre var det med Olaf. Han likte best å dra seg på sengen og lese. Kanskje var det allerede l barndom og ungdom at interessen for vær og værprofetier ble vakt. Men bli en flink arbeidsmann som folk flest på Tasta, nei, det passet nok ikke Olaf. Ganske tidlig ble han sett på som en original, en lat særling, ja sogar litt rar i "øverst eetasje". Jeg har jammen hørt folk kalle ham Galne-Olaf.

    Nokså tidlig ble han kjent som værspåmann, og det rare var at kom du andre steder i landet og sa du var fra Tasta, så kjente de værmannen. Utallige ganger har jeg fått spørsmålet: Hva har Tastamaen spådd om sommerværet? Han ble for en periode ansatt som værobservatør for Værvarslinga i Bergen. Da hadde han blant annet en regnmåler for å måle nedbørsmengden. Men denne observasjonen ble nok, ifølge Hamiltoton, ikke alltid helt korrekt, for "ukjurne" unger sørget av og til for å fylle litt ekstra oppi.

    En gang var han i Canada. Jeg husker godt meldingen han sendte hjem til avisen. Der var så skrekkelig varmt, fortalte han. Men det gjorde ikke så mye for Olaf. Den beste måten å berge seg mot varmen på, var å kle den ute, så derfor tok han på seg tjukk vinterfrakk.

  


Karikatur

Naust
I dette naustet i Tastastraen var det Olav Nilsen, bedre kjent som Tastamaen, bodde til han ble tvangsflyttet til kommunegården på Hinna.
Foto: Lindis Nesheim

    Olaf bodde nok flere steder rundt på Tasta, men i alderdommen endte han i familien Hodnefjell sitt naust i Tastastraen. Her bodde han i mangfoldige år, ovenpå selve båtnaustet. Der var ovn, men ikke strøm. Lyskilden var vel lampe og stearinlys, og vi kan tenke oss hvordan det ble med matstell og hygiene.

Men Hodnefjells, andre naboer og folk ellers var snille og ga ham mangt et måltid mat når han passet på å komme til middag. Så gikk han rundt i bygda med en liten koffert som han hadde litt nåler, knapper osv. i om noen ville kjøpe. Det var nok ikke fritt for at skoleungene ertet og ropte etter ham. Hos Aspelund kan de fortelle at han mer enn en gang kom for å få trøst når verden ble vond og vanskelig.

    En kan spørre seg om hvordan det hadde gått med Olaf om han hadde vokst opp i dag. Ville 'han fått utnytte de interessene han så tidlig hadde og fått en skikkelig utdannelse? Det spørsmålet må nok bli stående ubesvart. Les forøvrig nekrologen som stod i Rogalands Avis ved hans død. Der i gården forstod de å sette pris på ham.

   Minneord som stod i Rogalands Avis etter Olaf Nilsens død.

Olaf Nilsen død

    Så har Tastamaen besøkt redaksjonen for siste gang - tidlig torsdag morgen lukket han øynene for godt, 89 år gammel. I sikkert 50 år har han trofast kommet til oss med sine værprofetier. Ikke alltid slo de til, især i de siste årene, siden stormaktene begynte å smelle sine atombomber, har profetiene ofte slått feil. Menneskene hadde snudd opp ned på alt, almanakk og måne var kommet i ulage, mente han.
    Så mangt var forresten kommet i ulage for veirprofet Nilsen de siste årene. Ikke nok med at solen skinte når han spådde regn, nei, han var ikke helt på talefot med det moderne samfunn som hadde revet ham bort fra heimen hans på Tasta med utsikt over byfjorden, og plassert ham på kommunegården på Hinna. Han hadde vanskelig for å forstå at det var til hans eget beste, og det minket med smilet og humøret hos ham. Men ikke slik å forstå at han helt hadde glemt en god historie og hadde sluttet å smile. Nei, langt i fra. Senest for om lag fjorten dager siden satt han i kurvstolen i redaksjonen vår og fortalte med glimt i øyet om dagens og siste tids opplevelser. Da måtte vi vokte oss vel for å nevne at han var blitt Hinnabu.
    Olaf Nilsen ble i sin tid ansatt som værobservatør for Værvarslinga på Vestlandet, og han gikk slik opp i arbeidet sitt at han fortsatte å spå vær lenge etter at han hadde sluttet i jobben. Aviser fra Bergen og Østlandet, Trøndelag og Sørlandet kom nå og da med beskjed til oss i Rogalands Avis om å kontakte Tastamaen - de ville vite utsiktene for tiden framover. Lenge før amerikanerne begynte å sende ut sine langtidsvarsler, hadde Olaf Nilsen holdt på med det samme. - Di må ha lert det hos meg, var hans kommentar til første langtidsvarsel etter krigen.
    Regn og solskinn har det vært på Olaf Nilsens 89-årige livsvei, nordvesten har revet i ham, men mest har han opplevd laber bris på sin vandring - laber bris med sol.
    Han var en sol i vår hverdag - og med vemod konstaterer vi i dag at redaksjonstrappene for siste gang er blitt trått av ham. At vi ikke mer kan kose oss over hans veltrufue slåser. Og fra nå av har vi bare Værvarslinga i radio og TV å holde oss til.     M.

Kilder: Jan K. Torgersen, Jacob Hodnefjeld, Kirsten Flatabø og Tasta Bydelsavis.

Les mer om Tastamaen på disse lenkene:

Han hadde attest på at han var konfirmert  Passet var også i orden  Turen gikk til Canada

  

Jens Otterbech