Jens Otterbech 1868 - 1921.
Hvem var Jens Otterbech som har fått oppkalt en gate etter
seg,
en parallellgate med Randabergveien opp mot Byhaugen
Han var prest i Frue menighet 1907 til 1919, bodde her
på Tasta og har satt dype spor etter seg både lokalt og nasjonalt.
Foreldrene var sokneprest Ingvald Mathias Otterbech ( 1841
- 1870 )
og Anna Lovise de Seue (1841 - 1891)
Da Jens ble født 18/8 1868 var faren
sokneprest i Talvik ( Alta) og døde
da Jens bare var 2 år. Moren
flyttet med 2 sønner til Chistiania.
Jens tok eksamen artium i 1886 på Gjertsens skole og ble cand theol i 1881.
Etter et år som lærer og studietur til
Tyskland tok han eksamen i samisk ved Universitetet i 1883 Våren
1894 ble han ansatt som bestyrer på fiskerhjemmet i Vardø men kort tid etter ble han
utnevnt til sokneprest i Kistrand (Porsanger )
Han ble gift 3/8 1894 i St.Johannes kirke i
Bergen med Hanna Marie Krogh født 29/4 1873 død 2/9 1953
Otterbech kom tilbake til Finnmark i en vanskelig tid for
samene. "Fornorskingsprosjektet" var det offisielle navnet på å gjøre samene og
kvenene norske og nærmest utradere samisk språk og kultur. Myndighetene krevde
lojalitet fra kirken i denne prosessen.
Otterbech engasjerte seg i kristelig og sosialt arbeid for
samene gjennom Norsk Finnemisjon, stiftet 1888, som bygde det første pleiehjemmet for gamle
og syke samer i 1903. Han var også med i redaksjonen i det samespråklige bladet " Sami
usted" ( Lappernes Ven) som som skulle formidle det kristne budskapet til
samebefolkningen. Dette engasjementet gjorde at han etter hvert kom i opposisjon til myndighetenes
samepolitikk.
I 1902 ble han sokneprest i Aura i Romsdal og så flyttet
familien til Stavanger i 1907 Barna Haakon * 25/6 1895, Werner * 23/5 1897 og Anna
* 17/7 1900 død 19/11 1901 og gravlagt i Kistrand.
Ingrid 17/11 1902, Gunnar * 4/6 1905 i Aura og Evy * 17/9 1909.
Høsten 1911 fikk han kjøpt en tomt av Ledaalgården på
hjørnet av Lyngveien / Randabergveien. og huset fikk navnet "Kringsjaa" Etter
at Otterbech døde flyttet familien til Oslo, huset ble solgt og revet ca. 1960.
Otterbech var først tredjeprest i Frue til 1909 og så
kappelan til 1919.
8/2 1889 ble Tastad ungdomsforening stiftet etter
initiativ av kallskappelan A. Aanensen som også ble den første formannen. Foreningen ble innmeldt
i Norges Kristelige Ungdoms-forbund, og programmet på
møtene på skolen var en blanding av forkynnelse, kultur og folke - opplysning I 1902 kunne
foreningen ta i bruk eget hus "Heimlund" det lå midt på dagens E 39, på høyde med skolen,
på en tomt gitt av lensmann Eskeland. Det var ønske fra "de eldre kristne" *
at huset skulle hete bedehus, men ungdomsforeningen bestemte Ungdomshus.
Huset skulle være for alle generasjoner, foreninger og
organisasjoner og det skulle ikke forekomme dans og bruk av alkohol i huset
Forenings- og kristenliv på Tasta på denne tiden er dårlig
dokumentert, Indremisjonen hadde møter på gamle skolen og på Heimlund. "Gamlemisjonen"
NMS sto sterkt, 2 kvinne-foreninger og nærheten til Misjonsskolen gjorde at det var
jevnlig besøk av misjonærer og misjonselevene hadde søndagskolen Fredrik Vølstad var med NMS, landstyre og konen Anna var formann i "Eldre
kvinneforening"
Kinamisjonen ( senere Norsk Luthersk Misjonssamband ) ble
stiftet 1891 delvis som en reaksjon mot at "gamlemisjonen" Det Norske Misjonsselskap
- NMS ikke ville begynne arbeid i Kina.
Rundt århundreskiftet hadde
Kinamisjonen stor fremgang i Rogaland og med "Ryfylkebispen" Svend Foldøen som frontfigur.
Høsten 1911 var Otterbech sammen med "Kina-emissærene"
Olaus Østebø fra Talgje, Torvald Ladstein fra Finnøy og Elisabeth Hovda fra
Fogn, på et møte på Hinna. Han bad dem komme til Tasta og ha møter på Heimlund. Etter en tung
start ble det på nyåret etter hver en stor vekkelse som berørte folk både på i Dusavig, på Finnestad, Høie og Randaberg. Men vekkelsen fikk også motbør. I det lille
som er skrevet om vekkelsen kan en ane noen av grunnene.Forholdet mellom Kinamisjonen og de andre organisasjonene
og kirken var nok ganske kjølig og kollegane til Otterbech var negative til hans
engasjement i vekkelsen. Møte formen, vitne- og bønnemøter var uvant og mange følte at
de sviktet NMS hvis de engasjerte seg i vekkelsen. Ut på våren var situasjonen
blitt slik at en valgte å flytte møtene til Håland og Randaberg og fortsette med husmøter
på Finnestad. Finnestad Misjonslag ble startet i mars 1912 og det ble
bestemt å bygge bedehus. Det sto ferdig høsten 1913 på hjørnet av Gamle Dusavikveien og
Finnestadveien. Det fikk navnet "Refidim" etter et sted i ørkenen der Israelfolket slo leir
under vandringen fra Egypt.Svend Foldøy talte på innvielsesfesten. Huset var først
og fremst til Kinamisjonen eget arbeid som etter hvert ble ganske omfattende. I 1965 måte
huse rives på gr. av utvidelse av veien og nytt hus ble bygget lenger oppe i
Finnestadveien. Laget har sendt ut 7 misjonærfamilier og flere emissærer har bakgrunn i laget I
2005 ble navnet endret til Finnestad Misjonsforsamling med møter søndag formiddag med
fri nadverd og barnedåp. Forsamlingen har i 100-års jubileumsskriftet avklart sitt
ståsted i det kirkelige landskapet:
" Vardeneset kirke ble innviet i år 2000 og dermed
har vi fått to forsamlinger å
forholde oss til. Dette trenger ikke til å føre
til konkurranse, men med to båtlag"
har vi muligheten til å nå lengre ut i folket
med evangeliet. Alle vil ikke trives på
bedehuset og heller ikke alle finer seg til
rette i det kirkelige miljøet. Dessuten
synes nok noen at det blir for travelt dersom en
skal engasjere seg både i kirke og
bedehus.. Her er folk
nok til to forsamlinger. Det gjelder bare å finne sin plass,
Otterbech fortsatte arbeidet for samene fra Tasta, han ble
redaktør for "Lappernes Ven"
I 1910 grunnla han en alternativ misjon for arbeidet for
samene "Det norsk-lutherske
Finnemisjonsforbundet" og ble styreformann. "Lappernes
Ven" ble organ for det nye forbundet og ble det viktigste talerør for kirkens
motstand mot "fornorskingsprosessen"
I 1919 sa han fra seg embetet som prest for å bli
generalsekretær i forbundet
Han skrev flere bøker , bl. a. en sammen med kollega J .Hidle
i forbindelse med 400-års jubileet for
reformasjonen med sterk kritikk av
fornorskingen. - Et viktig element i reformasjonen var å få gitt
ut
Bibelen på
folks morsmål. - Han oversatte også flere salmer til samisk
Han var pasifist og engasjert i avholdssaken, spesielt
så han problemet med alle som tjente store penger
på alkoholsalget. " For hvert nytt
drankerhjem i Stavanger øker aksje-utbyttet i Tou bryggeri" er et sitat etter han.
Som formann i Hetland skolestyre var han opptatt av å få i
gang fortsettelsesskoler rundt i kretsene.
Da det i 1918 skulle utnevnes ny biskop i Tromsø stift var
han innstilt og fikk flest stemmer fra prestene i stiftet.
Men han ble
forbigått og Johan Støren utnevnt til embetet.
Hele familien var musikalske, han sang, og spilte piano,
var likefrem og folkelig og en avholdt taler. Sin siste preken holdt han i en
fullsatt Randaberg kirke over teksten i Fil. 3. v. 12 -21. I den nye
bibelutgaven er overskriften: "Mot målet" Han døde 16/12 1921
Kilder:
Arne Ragnar Rygg: "Kristelig og frilynt" 1988
Straume: "Kristenliv i Rogaland"
E. Birkeli: "Stavanger krets" NMS 1846-1946
T. Gabrielsen: "Årbok for Porsanger" 2010
Einar Niemi. "Norsk biografisk leksikon"
"Finnestad Misjonsforsamling 100 år" 2012
Publisert i samråd med etterkommerne:
Tasta desember 2016. Kjell Bols
28 - 95 "Kringsjaa"
Foto: Sigurd Aartun
Lay-out: Lars Ikdal
|