Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868).
Allerede samme år han kom hjem, fikk han stilling som forvalter/gårdsbestyrer hos Gabriel Schancke Kielland på herregården Ledaal (Eiganes i Stavanger). Hans erfaring fra Danmark hadde nok ryktes! Kielland var alltid opptatt av å skaffe dyktige tjenestefolk til sin herregård og til det jordbruket som var knyttet til Ledaal. Samme år, 8. november 1821, giftet han seg med Berta Søyland født på Søyland i Hå 26. april 1801 som datter av Tjerand Isaksen Søyland (1770–1841) og Guri Olsdatter Nærland (1774–1833) Det er interes¬sant at Tjerand bygslet jord av Gabriel Schancke Kielland fra 1796, for trolig var det denne forbindelsen som åpnet for at Berta fikk ansettelse i tjenerskapet på Ledaal, der hun møtte sambygd¬ingen Samuel! De fikk i alt 9 barn: Johanne, Tine, Bertha, Grethe, Samuel, Søren, Tomine Tjerand og Adolf. Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i 1829 "med tilhørende udmarker der gikk lige til bygrensen". (Grd.nr.28, bruk nr. 23 og 24). Han bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr.23 lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen på Randabergveien). Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i 1829 "med tilhørende udmarker der gikk lige til bygrensen". (Grd.nr.28, bruk nr. 23 og 24). Han bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr.23 lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen på Randabergveien). Navnet Ledaal er et oppkonstruert navn, nemlig ved de siste bokstavene i hvert av navnene Gabriel Schancke Kielland og Johanna Margareta Bull. Samuel Samuelsen Næsheim var derfor den første personen som bar navnet Ledaal! At Samuel fikk ta dette navnet, er det flere "rykter" om. Blant annet ble det sagt at Gabriel Schancke Kielland satte en av tjenestepikene i uheldige omstendigheter, og at Samuel påtok seg farskapet. I takknemlighet ga Kielland ham rett til å ta navnet Ledaal og kjøpte en gård til ham på Tasta. Dette er usikkert. Som nevnt kjøpte Samuel gårdene på Tasta allerede i 1829, ikke i 1841 som det står i Hetlands Historie 1814–1914. Det rette er vel at da han sluttet på Ledaal etter 15 års tjeneste, ga sjefen, i takknemlighet, ham og hans etterkommere rett til å ta navnet Ledaal. Gårdene hadde tidligere hatt flere eiere, blant annet var de i "Pilt Olas" eie. (Da han kom hjem fra Russland/Finnmark, hadde han med seg en flokk tamrein. Han solgte disse og tjente en formue som han kjøpte de to gårdene på Tasta for). Samuels eldste sønn som også het Samuel, ble gift med en rik enke på Hundvåg, Kristine Husebø, enke etter Gabriel Watne og tok navnet Husebø etter gården på Hundvåg. Han overlot Ledaal til sin eldste sønn Gabriel. Gården bak Shellstasjonen overlot Samuel d.e. til sønnen Søren, som siden overlot den til sin sønn Samuel.Da formannskapslovene trådte i kraft i 1837, ble Samuel valgt til varaordfører i Hetland Herred. Han satt også en periode etter dette i formannskapet i Hetland Herred. ( Periode 1847–1855). Han var også med i byggekomiteen da Vår Frue Kirke (Hetlandskirken) ble bygget.Da stavangerkjøpmannen Johan Mandius Køler i 1855 kjøpte "14 rykende skorsteiner" (11 gårder og tre husmannsplasser) for å etablere mønsterbruket Næsheim etter dansk mønster, støter vi igjen på Samuel Samuelsen Ledaal. Fylkeskonservator Jon Bergsåker, som har skrevet historien om Nærbø meieri, mener at Samuel Ledaal var stråmann for Køler ved oppkjøpet av disse bruka. Det er verd å merke seg at Samuel var en av selgerne som solgte det nest største av det som ble Næsheim-Bruket. Han har med andre ord hatt hjemmel til en meget stor del av Næsheim så sent som 1855. Av skjøtet datert 28.02. 1855 går det frem at kjøpesummen for den delen som Samuel solgte, var 1.200 sp., og "skyld" for parten var 2 daler, 3 ort og 6 skilling.Jan K.Torgersen, Tasta Historielag
Kilder: Muntlige kilder: Bilde: Alsvik, Jan: Tasta-bilder, Hafrsfjord Forlag.
|