Samuel Samuelsen Ledaal.


Samuel Samuelsen Ledaal. (1789 - 1868).

Samuel Samuelsen Samuel Samuelsen Ledaal var født 1789 på gården Næsheim i Hå som sønn av Samuel Ellingson Næsheim (1757–1823) og Ane Berte Olsdatter Lode (1756–1828). I boka Træk av Hetlands Historie 1814–1914 forteller forfatterne at Samuel allerede fra tiårsalderen gjorde tjeneste som gjetergutt på gårdene Garborg og Mossige i Time, hvor han passet buskapen mot ulv og bjørn som da streifet omkring på Jæren. Trolig ble han innkalt til marineflåten under Napoleonskrigene, der han i følge Hetlands historie deltok fra 1808 til 1814. Etter krigen ble han værende sju år i København som gårdsbestyrer på en stor herregård i nærheten av den danske hovedstad. (Sannsynligvis ble han innkalt allerede i 1807 da krigen startet).


Etter å ha vært borte fra barndomshjemmet i 14 år, kom han omsider kom hjem fra Danmark med båt til Egersund. Herfra spaserte han hjem til Næsheim dit han kom om kveldingen. Da han banket på, var familien hans begynt å gå til ro for natten. Moren åpnet døren og trodde fremmedkaren søkte mat og losji. Hun henviste ham derfor til Søyland-gården "på hi sia åno, for der var det gjestgjævari". Samuel fortalte hvor langt han hadde gått og at han derfor var både trøtt og sulten. Var det ingen mulighet at han kunne få en matbit og en seng å sove i? Men moren var ikke innstilt på å forlenge dagen med matlaging og reiing av gjestesengen. Hun avviste ham på nytt. Pipen fikk imidlertid en annen lyd da Samuel sa: "Men om eg nå seie mor te deg, får eg då bli her?" Først da gjenkjente fru Nesheim sin sønn, og gjett om han fikk bli?

Allerede samme år han kom hjem, fikk han stilling som forvalter/gårdsbestyrer hos Gabriel Schancke Kielland på herregården Ledaal (Eiganes i Stavanger). Hans erfaring fra Danmark hadde nok ryktes! Kielland var alltid opptatt av å skaffe dyktige tjenestefolk til sin herregård og til det jordbruket som var knyttet til Ledaal.

Samme år, 8. november 1821, giftet han seg med Berta Søyland født på Søyland i Hå 26. april 1801 som datter av Tjerand Isaksen Søyland (1770–1841) og Guri Olsdatter Nærland (1774–1833) Det er interes¬sant at Tjerand bygslet jord av Gabriel Schancke Kielland fra 1796, for trolig var det denne forbindelsen som åpnet for at Berta fikk ansettelse i tjenerskapet på Ledaal, der hun møtte sambygd¬ingen Samuel! De fikk i alt 9 barn: Johanne, Tine, Bertha, Grethe, Samuel, Søren, Tomine Tjerand og Adolf.

Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i 1829 "med tilhørende udmarker der gikk lige til bygrensen". (Grd.nr.28, bruk nr. 23 og 24). Han bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr.23 lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen på Randabergveien).

Samuel ble på Ledaal til 1834, men kjøpte seg to bruk, en part av Tasta Øvre allerede i 1829 "med tilhørende udmarker der gikk lige til bygrensen". (Grd.nr.28, bruk nr. 23 og 24). Han bodde på bruk 23 til sin død i 1868. (bruk nr.23 lå ved bygrensen, og nr. 24 bak Shellstasjonen på Randabergveien).

Navnet Ledaal er et oppkonstruert navn, nemlig ved de siste bokstavene i hvert av navnene Gabriel Schancke Kielland og Johanna Margareta Bull. Samuel Samuelsen Næsheim var derfor den første personen som bar navnet Ledaal! At Samuel fikk ta dette navnet, er det flere "rykter" om. Blant annet ble det sagt at Gabriel Schancke Kielland satte en av tjenestepikene i uheldige omstendigheter, og at Samuel påtok seg farskapet. I takknemlighet ga Kielland ham rett til å ta navnet Ledaal og kjøpte en gård til ham på Tasta. Dette er usikkert. Som nevnt kjøpte Samuel gårdene på Tasta allerede i 1829, ikke i 1841 som det står i Hetlands Historie 1814–1914. Det rette er vel at da han sluttet på Ledaal etter 15 års tjeneste, ga sjefen, i takknemlighet, ham og hans etterkommere rett til å ta navnet Ledaal.

Gårdene hadde tidligere hatt flere eiere, blant annet var de i "Pilt Olas" eie. (Da han kom hjem fra Russland/Finnmark, hadde han med seg en flokk tamrein. Han solgte disse og tjente en formue som han kjøpte de to gårdene på Tasta for).

Samuels eldste sønn som også het Samuel, ble gift med en rik enke på Hundvåg, Kristine Husebø, enke etter Gabriel Watne og tok navnet Husebø etter gården på Hundvåg. Han overlot Ledaal til sin eldste sønn Gabriel.

Gården bak Shellstasjonen overlot Samuel d.e. til sønnen Søren, som siden overlot den til sin sønn Samuel.Da formannskapslovene trådte i kraft i 1837, ble Samuel valgt til varaordfører i Hetland Herred. Han satt også en periode etter dette i formannskapet i Hetland Herred. ( Periode 1847–1855). Han var også med i byggekomiteen da Vår Frue Kirke (Hetlandskirken) ble bygget.

Da stavangerkjøpmannen Johan Mandius Køler i 1855 kjøpte "14 rykende skorsteiner" (11 gårder og tre husmannsplasser) for å etablere mønsterbruket Næsheim etter dansk mønster, støter vi igjen på Samuel Samuelsen Ledaal. Fylkeskonservator Jon Bergsåker, som har skrevet historien om Nærbø meieri, mener at Samuel Ledaal var stråmann for Køler ved oppkjøpet av disse bruka. Det er verd å merke seg at Samuel var en av selgerne som solgte det nest største av det som ble Næsheim-Bruket. Han har med andre ord hatt hjemmel til en meget stor del av Næsheim så sent som 1855. Av skjøtet datert 28.02. 1855 går det frem at kjøpesummen for den delen som Samuel solgte, var 1.200 sp., og "skyld" for parten var 2 daler, 3 ort og 6 skilling.


Jan K.Torgersen, Tasta Historielag

Kilder:
Bergsåker Jon: Historien om Nærbø meieri.
Edland, Torgeir: Gards- og ættesoga for Nærbø
Indrehus O., Revheim Tore, Rossavik Osmund: Træk av Hetlands Historie 1814–1914.
Ledaal Sigurd: Private notater
Næsheim, Alf: : I god drøs
Skadberg, Gunnar: Alexander L. Kielland. I slekt med hele byen

Muntlige kilder:
Hagum, Ellen Bodil (Ledaal).
Ledaal, Leiv.

Bilde: Alsvik, Jan: Tasta-bilder, Hafrsfjord Forlag.

Ingeborg Larsen