Birgit Aspelund Bø (1905–1998). vokste opp på gården Aspelund på Nedre Tasta i en søskenflokk på ni. Etter oppmuntringer fra faren fikk hun tatt middelskoleeksamen (= realskoleeksamen) på den helt nye St. Svithun skole, noe hun hele livet opplevde som et privilegium, selv om det ble fem års vandring i all slags vær fra Tasta til Storhaug seks dager i uken i fem år. (Elevene begynte på middelskolen fra 6. klasse den gangen). Svært få bondejenter fikk utdannelse utover folkeskolen den gangen. Birgit kom for alvor med i politikken etter krigen i 1945. Som venstrekvinne var hun i flere perioder med i Hetland herredsstyre og mange andre utvalg. Særlig var hun en markert skikkelse i Hetland skolestyre, og som representant for dette var hun i en periode på ca. 20 år leder for skoletilsynet for Tasta skole. I alle disse ombudene gjorde Birgit en sterk innsats for Tasta og andre utkantstrøk, blant andre Hundvåg, Austre Åmøy og Hommersågtrakten, bygder som tilhørte Hetland kommune før 1965. Opptil da lå nemlig hovedtyngden av Hetland kommune fra Hillevåg og sørover til Hinna/Gausel, et område hvor det fantes sterke politikere med prioriteringer knyttet til forbedringer av egne lokalmiljøer. Blant annet måtte hun kjempe mot en oppfatning de hadde ”der sør” om at Tasta snart ville bli oppslukt av Stavanger: ”Ka ska de med någe på Tasta ? baganom verdå?”, var en av replikkene hun ofte ble møtt med på møter og i utvalg. Blant annet tok det 40 år før Tasta fikk sin første gymnastikksal. Birgits konkrete gjerninger som skolepolitiker knytter seg blant annet til reising av tilleggsbygg for Tasta skole, ansettelse av en ny generasjon dyktigere lærere og skolestyrere fra 1947 og fremover, samt dannelsen av den første foreldreforeningen på Tasta (hvor hun også måtte kjempe mot de gamle lærerne som ikke ville ha ”innblanding” av foreldrene). Overfor de nye lærerne og styrerne som etter hvert kom til Tasta, hadde Birgit en helt spesiell omsorg - ikke minst ved å hjelpe dem praktisk til rette med bolig og ved å forankre dem i bygda. Men allerede før dette - i 1945 - hadde hun ved hjelp av søsteren, Signe, i Brooklyn som fikset silke, gått i gang med å skaffe Tasta skoles sin første skolefane. Den ble tegnet av lærer Sjøthun på Kongsgård og ble ferdigstilt til 17.mai-toget i 1946. Året etter kunne hun heise det norske flagget på skolens første flaggstang. (Flaggstangen stod ved trappene ned til Randabergveien, dvs. i nedre del av skolegården. I mellomtiden er det reist en ny flaggstang i øvre del av skolegården mellom den gamle skolen og de nye bygningene.) Det neste hun tok fatt på, var arbeidet for de eldre på Tasta. I alle år hadde det bare eksistert ett aldershjem i Hetland kommune; det lå på Hinna. Dette betydde at eldre på Tasta som knapt hadde vært så langt sør, måtte ei god mil ut av bygda for å bli tatt vare på. Sammen med støttende medhjelpere tok Birgit kampen opp. Med henne som ildsjel ble Tasta gamlehjemsforening startet. Det ble dannet virksomhetsgrupper både i menigheten og i husmorlaget. Og i 1978 stod Menighetenes alderssenter (Tasta sykehjem) ferdig - reist ved et fellesløft av mange parter - også det offentlige. Birgit var flittig opptatt ev egen utvikling. 75 år gammel la hun bildeveven på bagasjebrettet og syklet i flere år til vevekurs på Skipper Worse. I over 40 år - gjennom hele pensjonisttilværelsen til hun rundet 85 år - var hun trofast med i en studiesirkel sammen med andre venstrekvinner, og helt fram til 90-årsalderen deltok hun på engelskkurs i Tasta bydelshus! De som kjente Birgit, elsket henne, og de som ikke elsket henne, kjente henne ikke! (Stavanger Aftenblad 12.2. 1998.) Kilder: Bø, Inge             Torgersen, Jan K. "Tasta"

Lars Bertel Olaus Eskeland