Lars Bertel Olaus Eskeland (L.B.O.) (1863 – 1943).
L.B.O. Eskeland var født på Tasta 23 august 1863 død 15. Februar 1943. Lars var eldste sønn av Olaus og Elisabet Eskeland (se eget notat). I likhet med sin far var han bonde på Tasta hvor han overtok gården etter faren. Lensmann i Hetland fra 1899 – 1917. Direktør i Hetland Sparebank 1922 –1933. Var sammen med sin far Olaus og onkel Kasper blant grunnleggerne av banken. Var medlem av Hetland herredsstyre i over 20 år. I banken ble han betegnet som et mønster på den gode direktør. Særlig er han kjent for det klarsyn han la for dagen i krigsperioden 1914–1918 og den etterfølgende eksplosive nedgangstid. Man kan vel uten overdrivelse si, at han var selvskreven som formann i bankens styre ved dens start. Det var vel nærmest en selvfølge at han stadig ble gjenvalgt, og likeså at han i 1922 ble administrerende direktør.
Eskeland hadde et så inngående kjennskap til folk og forhold som neppe noen annen.
Den levende og sterke følelse han hadde av at han forvaltet tillitsfulle spareres midler, forente han med en ubestikkelig, nøktern vurderingsevne som aldri forlot ham – selv i de verste krisetider. Han hadde en - man kan vel si – medfødt og avgjort motvilje mot hasard, spekulasjon og jobbing i alle former. Hans hjerte var varmt, hans hjerne kald og klar. Hans rettsinn var uten brist. Han var glad i sin bygd og bank, heter det om Lars Bertel Olaus Eskeland.
L.B.O. Eskeland var født på Tasta 23 august 1863 død 15. Februar 1943. Lars var eldste sønn av Olaus og Elisabet Eskeland (se eget notat). I likhet med sin far var han bonde på Tasta hvor han overtok gården etter faren. Lensmann i Hetland fra 1899 – 1917. Direktør i Hetland Sparebank 1922 –1933. Var sammen med sin far Olaus og onkel Kasper blant grunnleggerne av banken. Var medlem av Hetland herredsstyre i over 20 år. I banken ble han betegnet som et mønster på den gode direktør. Særlig er han kjent for det klarsyn han la for dagen i krigsperioden 1914–1918 og den etterfølgende eksplosive nedgangstid. Man kan vel uten overdrivelse si, at han var selvskreven som formann i bankens styre ved dens start. Det var vel nærmest en selvfølge at han stadig ble gjenvalgt, og likeså at han i 1922 ble administrerende direktør.
Eskeland hadde et så inngående kjennskap til folk og forhold som neppe noen annen.
Den levende og sterke følelse han hadde av at han forvaltet tillitsfulle spareres midler, forente han med en ubestikkelig, nøktern vurderingsevne som aldri forlot ham – selv i de verste krisetider. Han hadde en - man kan vel si – medfødt og avgjort motvilje mot hasard, spekulasjon og jobbing i alle former. Hans hjerte var varmt, hans hjerne kald og klar. Hans rettsinn var uten brist. Han var glad i sin bygd og bank, heter det om Lars Bertel Olaus Eskeland.
Olaus Eskeland