Fra Kongsgaten ved Charlottenlund har
Monsen skildret folkelivet på det islagte
Breiavatnet den 21. februar 1864. Noen
har tatt skøytene i bruk, mens andre nøyer
seg med å gå tur. Kannikbakken var en
populær akebakke, særlig når man kunne
renne videre på isen. Det kan for øvrig
nevnes at strøket Kannik i Stavanger var i
senmiddelalderen eid av Kannikene, som i
katolsk tid tjenestegjorde som hjelpeprester
i Domkirken. De var også medlemmer
av domkapitlet, som etter hvert fikk makt
til å utnevne biskopene. Kannikbakken
eksisterer fortsatt, men det er neppe tilrådelig
å ake der i dag. Den ligger som en
forbindelse mellom Olav den Vs gate og
Knud Holmsgate /St. Olavs gate. Den ligger
på den ene siden av høyblokken hvor
det i dag bl.a. er apotek, og på den andre
siden ligger et murhus som i sin tid var
borgermester Bertram Middeltons hjem.
Midt i bakken er en av innkjøringene til
parkeringsanlegget under bolig- og forretningskomplekset
St. Olav, som sto ferdig
i 1991.Ved Kannikbakkens fot ligger Stavanger
Jernbanestasjon. Mens byen på 1800-tallet ekspanderte østover, mot det som fram til 1848 ble kalt for «Forstaden» fordi det var bymessig bebyggelse her som lå utenfor bygrensen, var markene vest for Breiavatnet så godt som ubebygde fram til 1880-årene. På et kart fra 1888 er det utsnittet som |
denne akvarellen viser, fortsatt praktisk talt uten
bebygning. Knud Holms gate ligger i
dag helt til høyre. Den er oppkalt etter
eieren av en løkke i dette området. Han
var skipstømmermann, men høstet stor
anerkjennelse i sin samtid for sin flid og
energi under opparbeidelsen av løkken. St.
Olavsgate, som går parallelt ovenfor Knud
Holmsgate i øvre kant av tretoppene til
høyre på bildet, har sitt navn etter Olavsklosteret
og Olavsbrønnen, som begge lå
litt utenfor bildets høyre kant. St. Olavsgate
skjærer gjennom St. Olavskomplekset
som ble bygget av Rogalandsbanken på
slutten av 1980-tallet. Øverst i bakgrunnen ligger lystsgården Engelsminne. Foran bygningen går Engelsminnegata fra Eiganesveien til St. Svithunsgate (tidligere Dronningens gate). Da Monsen laget denne akvarellen, var huset omkring ti år gammelt og hagen gikk helt ned til Løkkeveien der Frimurerlosjen er i dag. Byggherre var kjøpmann, skipsreder og verftseier Hans Engel Hansen, som ga huset navn til minne om sin far, Engel Hansen, som døde i 1851. Da også Hans Engel Hansen døde, i 1855, ble hans enke gift med fogd Søren Daniel Schiøtz. Da hun igjen ble enke i 1864, kalte hun seg enkefru Schiøtz. Det var hennes bo som fram til 1890-årene solgte ut parseller for boligbygging i søndre del av dette området som i dag kalles for Vestre Platå. |