Det er ikke spor av denne prangende
eiendommen i dag, men den er godt
kjent i Stavangers kunsthistorie fordi også
Lars Hertervig har malt fra dette området.
Hertervigs bilde finnes i Rogaland
Kunstmuseum, og mange forveksler denne
bygningen med hovedhuset på Køhlers
eiendom som imidlertid ligger lenger mot
sør; i retning bak treet i bildets venstre
kant etter at man har passert Skjæreberget
ved Hillevåg. Mons Gabriel Monsen lagde
tre akvareller fra dette området. Hillevåg var en del av Bispeladegård og ble skilt ut som to bruk i 1801. Det søndre kom i Friedrich Petersens eie, senere firma J. A. Køhler. På denne akvarellen fra 1862 er det imidlertid det nordre bruket vi ser, bakermester Lindahls landsted. Han bodde og drev sin forretning ved Torget i Stavanger. Han flyttet i en periode forresten ut til Hillevåg, men dro tilbake til byen igjen etter atJærbanen kom og delte eiendommen på midten av 1870-tallet. Togene lagte for mye støy. |
Lindahls eiendom gikk senere over til
skipsreder Ths. S. Falck. Den ble i flere år
bebodd og drevet som gårsbruk av flere
ledd i Falck-familien, og det er grunnen
til at den kom til å bli hetende Falck-eiendommen.
Området ble nivellert i slutten
av 1930-årene til utvidelse av Jernbanens
godsanlegg fra Paradis til Hillevåg. Hovedhuset
ble revet i 1946. I 1960 stod Strømsbrua
ferdig som forbindelse mellom Storhaug
og Lagårdsveien. Den går omtrent
rett over Lindahls eiendom. I forgrunnen går Lagårdsveien sørover i sin opprinnelige trase der jernbanesporet ble lagt i 1870-årene. Den nåværende Lagårdsveien går høyere oppe til venstre i bildet. Vi kan tenke oss at Monsen har stått nær Lagårdsveiens nåværende trase, ikke så langt fra der vi i dag finner Lindahlsbakken, eller muligens litt lenger mot nord. I bakgrunnen til venstre, på andre siden av Hillevågstrømmen, ser vi J. A. Køhlers reperbane i Strømvig. Helt i det fjerne Lifjellets kjente profil. |