Tasta.
Forfatter Bjørn Utne

I nord og vest grenser bydelen Tasta til
Randaberg kommune.Grensen følger det gamle
skifte mellom gårdene Finnestad, Høye og Nedre
Tasta i Stavanger og gårdene Lcikvoll, Håland,
Goa og Rygg i Randaberg. I sør følger grensen
det gamle skiftet mellom Nedre Tasta og den
tidligere gården Eiganes og gården Stokka.
Grenselinjen går fra Kalhammeren til
Knutsmannstemen på Byhaugen og videre vestover
til Store Stokkavatnet.

Navnegivende for bydelen er gården Tasta. Navnet
er svært gammelt og har usikker tydning.

Fra 1837 frem til 1965 tilhørte det arealet som
omfatter bydelen Tasta Hetland kommune. Det ble
da en de! av Stavanger kommune sammen med
Madla og resten av Hetland kommune, vest for
Gandsfjorden.

Kort historikk.

I lange tider har gården Tasta vært delt i to,
Nedre Tasta som grensel til Stokka og Randaberg
og Øvre Tasta som grenser til Byfjorden som
fører inn til Stavanger.

En del spredte funn av flintredskaper tyder på at
det for atskillige tusen år siden har ferdes
steinaldermennesker i dette området. Det kan ha
vært en flokk av omstreifende jegere som her har
funnet gode jaktmarker og som også har kunnet
drive tiske langs den lange sjølinjen til Tasta. Det
er naturlig å sette utnyttelsen av området i

forbindelse med bosetningen i Vistehola i
Randaberg. Tasta og områdene i nærheten lå nær
boplassen på Viste og dannet en del av det
jaktområde disse steinaldermenneskene måtte
kunne disponere for å livberge seg.

Det er også funnet spor av menneskelig
virksomhet på Tasta I bronsealdren for omlag 3000
år siden. Like før århundreskiflet ble det på
Nedre Tasta registrert en gravhaug som påkalte
oppmerksomhet ved sine betydelige dimensjoner.
Den hadde et tverrmål på 24 meter og ble kalt
“Risen”, kanskje på grunn av sin anseelige
størrelse. Haugen var utstyrt med gravkammer av
stein som var dekket av steinheller.

Ikke langt fra den store gravhaugen og i en
skråning ned mot Store Stokkavatnet ligger et felt
med helleristninger. Det er registrert enda to
helleristningsfelt, begge i sjøkanten på Øvre Tasta
hvor Dusavika skjærer seg inn i sørlig retning.

Der er også registrert flere funn fra jernalderen.
Da konservator Tor Heiliesen fra Stavanger
Museum drev registreringer i området i sluttcn av
forrige århundre, noterte han 2 gamle hustufter og
19 gravhauger. Under sin befaring ble Helliesen
også vist steder hvor gravhauger var blitt fjernet
på grunn av nydyrking.

Går vi frem til høymiddclalderen finner vi fire
gårder innen det nåværende Tasta. To gårdsbruk
var blitt skilt ut fra hovedgården Tasta, nemlig
Høye og Finnestad. Når Høye ble skilt ut er
usikkert. Men Finnestad, som stammer fra det
gamle mannsnavnet Finni, peker sammen med
endelsen stad mot vikingtid som den periode da
gården ble skilt ut

Kildene er relativt magre når det gjelder
opplysninger om de fire gårdene øvre og Nedre
Tlista; Finnestad og Høye frem mot 1700-taUet. Vi
vet med sikkerhet at folketapet etter svartedauden
i 1350 førte til at Høye og Finnestad ble fraflyttct
Folket konsentrerte seg om de to rikeste og
størstegårdene, øvre og NedreTasta.

Vi. kan slå fast at vi finner kontinuitet i
bosetningen på de to største gårdene i området.
Høye og Finnestad ble tatt opp igjen som egne
bruk en gang før 1640.

Vi vet også at Øvre Tasta i middelalderen og
frem til reformasjonen i 1536 var i kongens eie,
mens Høye og Finnestad tilhørte Utstein Kloster.

Overgangen til selveie fant sted i slutten av 1700-
tallet og begynnelsen av 1800-tallet: Utskiftingene
fra 1830-arene og fremover førte til oppløsmng av
teigblandingssystemet. Resultatet var større
sammenhengende jordvidde omgitt av steingarder.
Overgangen fra selvforsyning til salgsjordbruk og
et voksende marked for kjøtt- og melkeprodukter
fra et ekspandrende bysamfunn la grunnlaget for
rydding av nytt land. Samtidig medførte den sterke
folkeveksten en økende bruksdeling.
I 1838 hadde Nedre Tasta 21 bruk og på Øvre
Tasta var det 10 bruk i tillegg til Dusavik. På
Finnestad fantes det 9 bruk og på Høye 10 bruk.
I 1866 var tallct steget til 71 bruk på Øvre Tasta
og 55 bruk på Nedre Tasta, mens Høye og
Finnestad hadde henholdsvis 12 og 21 bruk. Flere
av disse brukene var mindre eiendommer hvor
eieren var sysselsatt i næringer knyttet til
bysamfunnet. Men det høye brukstallet gir også
vitnemål om høy utnytting av tilgjengelig
dyrkingsjord. Mcd sin bynære beliggenhet lå alle
forhold lil rette for et ekspanderende jordbruk.
Stadig mer av jorda ble ryddet og gjerdet inne.

I slutten av forrige århundre såvel som i de første
tiår av 1900-tallel fikk beboerne på Tasla føling
med den industri som vokste frem i Stavanger og
som også til en viss grad spredte seg til
nabokommunen Hetland.

Langs Byfjorden fra området ved Kalhammeren og
nordover til Dusavika ble det anlagt flere fabrikker
i sjøkanten; Kalharnmercn Fodermelfabrik, Chr,
Bjellands sildemelfabrikk, Tasta Fader- og
Sildoljefabrikk, og ytterst ute i Dusavika en
hermetikkfabrikk tilhørend Kommedal Packing
Co.

Iløpet av 1920- og 1930-årene vokste det frem
bebyggelse langs nordvestsidcn av Byhaugen. Det
var tale om en moderat utbygging som forlsatte i
omtrent samme tempo i de første årene etter siste verdenskrig. Fremdeles var Tasta ei bygd hvor
jordbruket hadde cn sterk stilling.

En betydelig forandring skjedde elter byutvide!sen i 1965. Og ene bolighuset etter den andre reiste seg på Øvre såvel som på Nedre Tasta.