"LYKKENS PRØVE" Tilleggsopplysninger: Ved spørsmål til avdelingsleder førsteamanuensis Harald Hamre ved Stavanger Sjøfartsmuseum, vedrørennde galeasen "Lykkens Prøve", har han sent oss følgende opplysninger: GALEAS "LYKKENS PRØVE", KJENNINGSSIGNAL: JHRV Galeasen "Lykkens Prøve", som målte 56,5 brutto registertonn og var 68 fot lang, var bygd i Skånevik i 1863. Den ble innført i skipsregisteret i Stavanger 29.12.1904, men hadde tydeligvis hatt en tilknytning til vårt distrikt før det. I skipsregisteret er bl.a. følgende dokumenter nevnt:
Kjøpekontrakt fra John Andreassen til Martin Knutsen på 1/3 i "Lykkens Prøve" for kr. 950, |
Galeasen "Lykkens Prøve" ligger her ved
Bergensbryggå i Dusavik. Brygga ble byget
av bøndene rundt i distriktet med tanke på
"Bergens-hevdå." Det var Gabriel Byberg
d.e. som eide galeasen sammen med Martin
Knutsen Dusevik, eller Martin Knutsen
Midtholm, som han kalte seg senere, da han
flyttet til Midtholmen (ved Steinsøy). Martin
førte galeasen og Osmund Byberg var kokk
om bord. Galeasen hadde en fortid som jekt.
Den ble ombygd fra jekt til galeas i årene
rundt 1896/98, ved verftet til Magnus i
Hogganvik. Mens den var jekt, ble den
visstnok blant annet brukt til å frakte
materialer/trelast, blant annet fra Arendal.
Det var trolig på en slikt tur, mens den var
jekt, at den var ute i et veldig hardt vær.
Mannskapet trodde forliset var nær. Da det~
ble foreslått å fire seilet, skal gamle Gabriel
Byberg ha sagt: "Ladet stå til- vi er så
gamle likevel." (Detgikk bra.)
Som galeas ble "Lykkens Prøve" brukt i den
såkalte pudretfarten - med "Bergens-hevd".
Det var Bergens Pudretfabrik som leverte
gjødsel. "Pudret-hevd" var gjødsel fra
Bergens-doene, blandet med torvstrø, slik at
den fikk en konsistens, som gjorde den
lettere å frakte. Det ble også fraktet ren dohevd
(kagge-hevd) i tønner. Det kunne "gå gang" i slike tønner dersom de ble liggende
lenge i varmen, og når galeasen kom ut i
urolige farvann, hendte det at tønnene
"eksploderte", slik at lokket føk til himmels,
helt opp i mastehøyde, fortelles det.
Bergenshevd-kundene var bønder fra
distriktet, Randaberg og Jæren. De kom til
Dusavik med hest og kjerre og kjøpte
gjødsel. Det fortelles at neven ble brukt til å
stryke av med, slik at det ikke ble for godt
mål. (Det var kanskje den foredlede hevdtypen,
"pudret-hevd", som ble behandlet så
nøye.) Kilde. Jan Alsvik: Tasta-Bilder. Gamle bilder fra Tasta 1900-1960 |