|
Det var en gang en tømmermann som het Hamilton. Han mente at materialforbruket var alt for stort ved forskaling av grunnmurer etc. På den tiden, rett etter andre verdenskrig var det rasjonering på trematerialer.
(Trykk på bildene for større versjon)
Han mente derfor at det måtte finnes en metode som kunne spare trematerialer og arbeidsinnsats ved støping av grunnmurer etc. Derfor laget han former hvor man kunne støpe lette forskalings lemmer i betong.
Disse forskalings lemmene i betong ble så montert og dannet formen til vegg eller andre konstruksjoner som skulle støpes.
|
Overflaten på betong elementene hadde en lett struktur og var da pene nok til å stå ubehandlet. Men i tillegg kunne man tilsette farge. De kunne leveres i gult , grønt, blått eller mørkrødt. Metoden viste seg å fungere bra og det ble satt opp en del hus og garasjer her i distriktet.Det ble blant annet bygget et husbankhus på Sunde, en bungalow på Fjellsenden et, et herskapshus i Kjellandsmyrå og et tilsvarende hus i Myrveien.
|
Selve framstillingen av betongplatene var så enkel at det gjorde vi sønnene i fritiden. Vi var med og produserte betongplatene som er vist på tegningene og som var godkjent av myndighetene. Hamilton var litt av et arbeidsjern og dette gjorde at han utviklet isjas som satte en stopper for en videre utvikling av byggemetoden.
Vi ungene var da så unge at vi var i gang med vår utdannelse og i mellomtiden var det bygget store elementfabrikker som det ville være umulig å konkurrere med. Men hemmeligheten med å lage pen struktur på betongoverflater sitter vi på enda.
.
|
|