F O R O R D

                   Det gamle "G�rdsprosjektet" er forbedret, og blir n� erstattet av:

                            " FOLK OG G�RDER P�  TASTA 1800 - 1950 "

Det er ikke ment som en "heldekkende" bygdebok, men heller som hjelp og inspirasjons-

kilde for alle som vil granske slekten sin.

P� 1700-tallet var mesteparten av folket   husmannsfamilier som kom som nygifte og

flyttet fra n�r de ble gamle. Det er f� Tasta-familier som har r�tter tilbake til 1700-tallet.

P� begynnelsen av 1800-tallet ble det forandringer i bosettingen.  Kongen og kirken

solgte ut sine store eiendommer. Kj�perne kom fra hele fylket og lyngheiene ble ryddet

til �ker og eng og torvmyrene ga brensel, for det var ikke skog p� Tasta.

Noen f� "innvandrerfamilier" tok g�rdsnavnet med som familienavn, s� det var en

viktig del av prosjektet � finne ut hvor de andre kom fra; kommune, prestegjeld, g�rd og

hva foreldrene het. Da kan en g� til aktuelle bygdb�ker og finne slekten videre bakover.

P� 1940-tallet begynte den bymessige utbyggingen p� den indre delen av Tasta, men

det var forholdsvis f� av de nye " Tasta-buene " som hadde r�tter p� Tasta.

 Det er bare disse som er tatt med her.

Kilder:

Kirkeb�kene for Stavanger begynner i 1688 og frem til 1848 er de felles for by- og landssogn,

da blir Frue eget sogn.  Frem til 1815 er det bare d�psdagen som er f�rt inn i kirkeboken.

Folketellingen 1801 er den f�rste fullstendige telling i Norge. Senere var det telling hvert

10.�r: 1815 til 1875. Alt grunnlagsmateriale for tellingene 1815 - 1855 er tapt, det er bare tall / statistikk.  Et av unntakene er Hetland, hvor sokneprestens kladdelister 1825 og -35

er bevart, men bare med fornavn og alder. 1865 og -75 tellingen er ogs� landbrukstelling,

"kreaturhold og uts�d" 1 t�nne = 160 liter. I begge disse tellingene mangler mange

husmenn og fiskere.  Det er bare alderen som er oppgitt og skrivem�ten p� navn kan v�re

ulik fra kirkeb�kene.

P� 1800-tallet er alle brukene blitt registrert etter 3 systemer "Matrikler".  1 1838 og 1850

ble alle brukene registret med fortl�pende nummer. I 1838 h�rte Tasta til Goa thinglag med

154 bruk, brukene p� Tasta hadde numrene 96 - 126.  I 1850 hadde Hetland herred 333 bruk

og brukene p� Tasta hadde numrene fra 272 til 333.  N�r nye bruk ble utskilt beholdt det

nummeret med en bokstav i tillegg.  I matrikkelen 1886, som gjelder fremdeles, fikk

de 4 g�rdene p� Tasta numrene 28 � 31, og brukene fikk et fortl�pende nummer; 28 - 1 osv.

Nye bruk fikk de f�rste ledige nummer.

Brukene fikk ogs� ny Matrikkelskyld, en form for verditaksering.  Alle landets landeiendommer, utenom Finnmark, fikk samlet takst p� 500.000 mark, 1 mark = 100 �re.  Dette bel�pet ble delt ut p� fylke, kommune, g�rd og bruk

 N�r nytt bruk ble fradelt, ble skylden ogs� delt. Hvis et bruk med skyld 100 �re ble delt i 2 kunne delen med husene bli 60 �re og den andre 40 �re. Slik fortsatte det med nye bruk/tomter og deling av skyld, til det ble s� mange at hele systemet sprakk.

Opplysningene om brukene finnes i Panteregister (for Hetland) og i Panteb�kene

 I Panteregisteret /grunnboken har hvert bruk sin side hvor alle tinglyste dokumenter, skj�ter, pantebrev, kontrakter mm. blir registrert med henvisning til Panteboken hvor hele dokumentet er innf�rt (Sorenskriveren i J�ren og Dalane til 1868, videre sorenskriveren i J�ren)

Disse kildene ligger p� Digitalarkivet med ulike klausuler; 60, 80 og 100 �r, tinglyste dokumenter har ingen klausul

Vi har valgt � legge ut et bilde p� hvert bruk, fra 1950 -�rene tatt av Sigurd Aartun.  Mange

av tunene/ bygningene er n� revet eller ombygd.

Det er 2 s�kemuligheter, brukene etter g�rds-  og bruksnummer eller alfabetisk p� etternavn

etter siste eier. Til hver av de 4 g�rdene er det en innledning som ligger som f�rste side p�

de respektive bruk nr. 1

Dette er den f�rste "bygdeboken" i Rogaland som blir gitt ut elektronisk. Det vil gi mulighet til �

rette opp feil og etter hvert fortsette frem til kommunesammensl�ingen i 1965.

Vi er takknemmelige for tilbakemeldinger om feil eller mangler. Disse vil ble lagret til alle 4 g�rdene er lagt ut og s� vil det bli prosjekt med � rette n�dvendige feil.

Takk til alle som har bidratt med nyttig informasjon til mitt arbeid, og aller mest takk til

Lars Ikdal som i mange �r har v�rt, og er fremdeles ansvarlig for lagets hjemmesider.

Tasta, november, 2017

                         Ivar Andersen                                            Kjell Bols

                  leder Tasta Historielag                                     prosjektansvarlig

                                              G�rdsbruk p� Tasta.            G�rdsbruk register.