Fiskerigruppens ekskursjon til Håstein, 25. September 2008.

Deltakere: Rolf Thorsen, brødrene Kristoffer- og Einar Sivertsen , Jan K. Torgersen, Morten Thorsen og Kåre Lauritz Pedersen var forhindret å være med.

Vi startet fra Litla Dusavig i båten til Rolf kl 0800, og hadde Einars lettbåt på slep da vi ikke kunne lande ved Litle Ståpelen (holme) med motorbåt p.g.a. grunt vann. Det var et strålene vær med havblikk og varme.

Vi passerte Tungenes og fikk øye på Håstein i horisonten, passerte Alstein på stb. side, likeledes Grønningane og nærmet oss Håstein arkipelet. Sist jeg var her var høsten 1945 da jeg var med min far på alkejakt. Jeg ble forbauset over hvor stort arkipelet var, jeg vil si at området med alle holmer og skjær har en utstrekning som halve Tasta.

På veien inn til Håstein viste Einar oss Klokkeskjærene. Historien om disse er vel 450 år gammel.

”De opprinnelige kirkeklokkene sang for siste gang i Stavanger Domkirke for godt og vel 450 år siden. 1547 var året da den dansk-norske kongen Christian 3. Bestemte at reformasjonen skulle innføres i kongeriket Danmark-Norge. Da reiste den siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektson, fra landet.

I Norge hadde det imidlertid vært liten luthersk aktivitet i forkant. Det betydde at reformasjonen ble gjennomført som danskekongens prosjekt. Det er ingen overdrivelse at mange steder tok mer enn 100 år før dette prosjektet var satt ut i livet.

Fra første dag etter forordningen om innføring av reformasjonen i Danmark-Norge trengte kongehuset og staten penger. De dansk-norske kongene Christian 3. (1536-1559) OG Fredrik 2. (1559-1588) bestemte seg for å ribbe norske og danske kirker for verdier fordi statsmakten måtte ha midler til kuler og krutt og metall til å lage kanoner og ruste seg til en ny krig mot erkefienden Sverige. Kong Christian 3. Befalte at klokkene fra Domkirken skulle tas ned, skipes til København og støpes om til kanoner.

Kirkeklokkene ble brakt om bord i orlogskipet ”Gabriel”. Så gikk ferden utover Byfjorden, videre mellom Tungenes og Kvitsøy og sørover i retning Rott og den værharde jærkysten. Men farvannet fra Kvitsøy sørover mot Rott og Feistein var mildes talt uryddig – også i de tider.

Orlogskipet ”Gabriel” forliste og kirkeklokkene og skipet gikk til bunns. Det samme gjorde kanonene som orlogsfartøyet var utrustet med”.

Det ble sagt at under spesielle vær forekomster kunne en fra bunnen ved Klokkeskjærene høre klokkeklang. Det er mulig at dette kunne høres i de første årene etter forliset. Men som Einar sa: ”Eg har låge med Klokkeskjærene i allslags ver i 60 år, men aldri har eg hørt någe bjødleklang”

Vi navigerte oss inn i arkipelet mellom grunner og fluer med Einar som los. Vi kom trygt frem til Litle Ståpelen. Her ankret vi opp båten til Rolf og gikk om bord i lettbåten til Einar. Her har familien en såkalt hummerhytte. Denne ble bygd i 1905 av farfar til Kristoffer og Einar. Han kalte seg for Sivert Oddsen og deres far kalte seg Sivertsen. Men familien har ”Oddsane”. Hytten var sterkt medtatt og trenger nytt tak, kledning og maling. Fiskerigruppen vil ta seg en dugnad til våren for vedlikehold. Hytten besto av to rom, ett med køyer og et lite spisebord og ett for fiskeredskap. Einar fortalte at det kunne ligge 8 – 10 mann der, to i hver køye og gjerne noen på gulvet.

Her var det et rikt fiske av all slags fisk og hummer og fiskerne fra Tastasjøen dro ut søndag kveld, lå og fisket til lørdag morgen da de leverte levene fisk på Stavanger torg. Hyttene ble opprinnelig bygget da en rodde og seilte ut med såkalte havseilere d.v.s. seksæringer. Fiskerne fra Dusavik hadde ikke hytter. De fisket i Håstein, men lå i båtene.

Kristoffer fortalte historien fra 14.10 1943 da han var med og fant de omkomne fiskerne fra Ormøy. Det var Hans Olaus Hansen født 1.5 1898 og sønnen Hans Hansen født 11.5 1924.Begge ligger begravet på Hetland Kirkegård. Arthur Bernard Samuelsen født 10.8 1922 ble aldri funnet.

”Den 14.10.1943 er en dag som er brent inn i sinnet til alle som var tilstede i Håstein. En dag det var godt vær var Fridtjof Sivertsen og sønnen Kristoffer engasjert ute ved Klokkeskjærene, de fisket med håndsnøre etter torsk. Om ettermiddagen fikk vi se en stor blåse som kom drivendes mellom Store Håstein og Starholmen. Den ble hengene fast i Klubben (liten holme) Da fisket var slutt i skumringen tok vi blåsen om bord i båten. Fast i blåsen var et tykt tau som jeg begynte å hale i. Stor var overraskelsen da et lik kom til syne. Det var det siste jeg husket på en stund. Jeg besvimte av sjokket. Mørket var begynt å sige på og vi måtte reise inn til Ståpelen der de andre fiskerne var lagt seg til ro for natten. Den andre overraskelsen kom da Alfred Sivertsen kunne fortelle at de hadde vørt i Tananger med liket av Hans Hansen fra Ormøy. Han drev garnfiske og vi viste at det var tre mann om bord. En robåt ble gjort klar til å hente liket. Loven forbød oss å komme inn til Tananger etter kl.1700, vi måtte derfor vente til neste dag. De andre fiskerne forsøkte å lete etter den tredje som var om bord, uten resultat. Ved ankomst Tananger med liket og det triste budskapet ble de etterlatte varslet. Neste dag kom en skøyte ut til Håstein med sokningsutstyr ombord. Etter konferanse ble de enige om å forsøke å sokne rundt Ryvingsgrunnen. Dette fordi det hadde vært stri havstrøm ulykkesdagen. En del av kahytten og noen garnrester ble funnet med jernsplinter i. Etter dette ble mannskapet enige om at eksplosjonen hadde funnet sted om bord. Hansen sr. ble funnet ved Hodjene i 1200 tiden, sønnen ble funnet ved 1700 tiden og som kjent ble Arthur Bernard Samuelsen aldri funnet. En har kommet frem til at årsaken var en mine i garnet. Sannsynligvis sto Hansen sr. akter og styrte båten, mens de to guttene sto forut og dro garnene.”

Etter vandring rundt på holmen der det var flere steinhytter som Tanangerfiskerne brukte og kaffekos på steintrappen, tok Einar oss med i lettbåten på krysstokt blant holmer og skjær som det var 100-vis av. Einar og Kristoffer kjente navnet på alle – helt utrolig. Det var navn på en grunn bukt som ble kalt ”fjosgolvet” Ett trangt sund mellom et skjær og en holme, så trangt at en robåt så vidt kunne komme gjennom, det ble kalt ”åresmeden” da en lett brakk årene når en skulle gjennom.

Som en kuriositet kan nevnes at fiskerne fra forskjellige kanter av Nord-Jæren hadde hytter på hver sin holme. Vistefiskerne holdt blant annet til på Buøya, rett over Litle Ståpelen. Ellers var det hytter på Frøsholmen og en holme kalt Grimsby, benyttet av Tanangerfiskere. Da det var et rikt hummerfiske kom det også fiskere fra Hardanger som hadde egne hytter.

Vi forlot Håstein etter en strålene dag, men midt i alt gleden var det trist å se at måkene glimret med sit fravær, inne i arkipelet observerte vi to måker, det var en mengde skarv, men ellers ingen fugler! Dette tyder på lite eller ingen fisk, og dermed matmangel!

Tekst og bilder, Jan K. Torgersen

Bildene av hummerhyttene er tatt av Atle Skarsten.

Tasta Historielag

Kilder:
Kristoffer og Einar Sivertsen, Stavanger Aftenblad