Takk for påminnelsen. I løpet av høsten skal vi bli klar med biografien om far. Den er nok blitt skjeøvet litt til side i "kampens" hete.

Det tar dessverre mye tid å kjempe mot visse ytre krefter, enten det er Eiganestunnel eller ekspropriasjon. I dag har SA vært ute, så det blir nok et oppslag eller to om kommunens ekspropriasjonstrusler snart.

Jeg legger ved et dokument og mailen vi i Rogaland Naturvernforbunet nylig oversendte Direktoratet for Naturforvaltning - som er den instansen som bevilger pengene til Friområdeprosjektet. Det gir et resyme av sakskomplekset og kan være en grei orientering til deg.

Vi går mot meget spennende tider både når det gjelder vei og kulturlandskap i fare.

Håper det kan oppspores et egnet sted til jordbruksredskapene. Det står en del fra Hagagården nede på Mississippi Friluftssenter ved Stokkavatnet. Kanskje det kunne være en foreløpig ordning, men det aller kjekkeste hadde vært å finne et sted på Tasta. Vi får prøve å stikke hodene sammen når ting roer seg litt.

Beste helsing Ellen

Her er mailen vi sendte til DinNat sammen med saksdokumentet:

Det vises til vedlagte brev dd 30.06.08 til Stavanger Kommune v/ordfører
(Se vedlagt pdf).

Naturvernforbundet ønsker å understreke at tilskuddsordningen i T-1/08 er svært viktig, ikke minst i Stavangerområdet hvor flere områder er blitt ervervet og åpnet for ferdsel. Naturvernforbundet er derfor positiv til ordningen som sådan, men vil i dette brev trekke fram et eksempel som dessverre ikke er like positivt.

Lierdaleiendommen, gnr 29 bnr 63, ligger i et regional verdifullt kulturlandskapsområde ved Stokkavatnet i Tasta Bydel i Stavanger Kommune. Eiendommen er en del av en viktig grøntstruktur hvor jordbrukskarakteren skal søkes opprettholdt. Eiendommen er i overordnede planer pekt ut som et satsningsområde for bevaring av verdifullt kulturlandskap. I gjeldende reguleringsplan er det bestemmelser om skjøtselplan, beiting og bevaring av kulturlandskap. Formålet med planen er å "sikre et verdifullt rekreasjons- og kulturlandskapsområde som også ligger innenfor prioritert landskap" (plan 1766).

Eiendommen skjøttes av nåværende grunneier iht. omfattende skjøtselsplan utarbeidet i samarbeid med kommunen og med bidrag også fra Naturvernforbundet. Kulturlandskapet krever aktiv skjøtsel gjennom beiting og tradisjonell gårdsdrift. Tiltak i skjøtselsplanen har mottatt offentlig støtte gjennom SMIL og Regionalt Miljøprogram nettopp begrunnet med områdets store verdi som kulturlandskap.

Området er forslått vernet som spesialområde i ny kulturminneplan for Stavanger Kommune. Byantikvaren i Stavanger uttaler i den forbindelse: "Vi ser Lierdal og tilliggende områder som et svært viktig kulturlandskap som i denne planen vil bli foreslått regulert til bevaring. I det foreløpige utkastet til planen er dette gårdsbruket også, sammen med et par andre landskaper, plukket ut og brukt for å eksemplifisere og forklare kulturlandskapsverdier, nettopp fordi Lierdal så godt illustrerer mange av kvalitetene vi mener er viktige."

Nåværende eier fikk konsesjon til å overta eiendommen i 2003 som friområde men på vilkår at eiendommen benyttes i samsvar med gjeldende reguleringsplan, dvs. skjøtsel ved beiting. Det offentlige har altså relativt nylig vurdert privat versus offentlig eierskap for denne eiendommen. Naturvernforbundet konstaterer at eiendommen skjøttes iht. gjeldende plan og at konsesjonsvilkårene er oppfylt. Det er åpnet for allmenn ferdsel og eiendommen med beitedyr representerer en stor opplevelsesverdi for allmennheten.

Situasjonen er nå at Friområdeprosjektet i Stavanger Kommune som mottar betydelig økonomisk statlig støtte gjennom Direktoratet for Naturforvaltning, har varslet ekspropriasjon av eiendommen. Kommunen har ikke planer om selv å skjøtte dette på tilsvarende måte, noe som også ville ha blitt svært kostbart. Flere andre eiendommer i området som er overtatt av kommunen er nesten helt igjengrodd og sannsynligvis tapt som kulturlandskap. Det er et økende problem at kommunen kjøper opp områder, men har ikke kompetanse eller budsjetter for i neste omgang å skjøtte disse.

Spesielt når det gjelder Lierdalgården, har en rekke instanser herunder Naturvernforbundet, Tasta Bydelsutvalg, Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Statens Naturoppsyn og beboere og velforeninger i området, understreket viktigheten av at områdene skjøttes iht. nåværende skjøtselplan og at nåværende eiers skjøtsel må videreføres.

Et offentlig erverv av et slikt område kan forsvares dersom natur- og kulturverdiene i området ellers ville ha gått tapt, eller dersom dette var nødvendig for å sikre adkomst for allmennheten. I dette tilfelle er situasjonen motsatt og et erverv synes helt meningsløst og er etter vår vurdering ikke i allmennhetens interesse.

Naturvernforbundet i Rogaland ber derfor om at Direktoratet vurderer hvorvidt en slik bruk av statlig økonomisk tilskudd iht. T-1/08 er forenlig med intensjonen bak ordningen. Vi ber om at hensikten bak ordningen presiseres overfor Stavanger Kommune slik at disse midlene blir brukt til fellesskapets beste. Det vil være svært uheldig om slike tilskudd ble anvendt på en måte som kan være ødeleggende for natur- og kulturverdier og på tvers av en rekke overordnede rikspolitiske målsetninger og retningslinjer om bevaring av verdifullt kulturlandskap og biologisk mangfold.

Dette må særlig ses i sammenheng med at ny kulturminneplan for Stavanger, dersom vedtatt, vil medføre en bedre sikring av disse verdiene og at planformålet endres. Kulturminneplanen for Stavanger kommune skal ut på høring i november 2008. Vi har bedt om at en evt ekspropriasjon av Lierdal Gård avventes inntil kulturminneplanen har blitt behandlet. Det har vi så langt ikke lykkes med, og Friområdeprosjektet vil fremme ekspropriasjonssaken i løpet av oktober, dvs før politikerne får Kulturminneplanen til behandling. Vi ber derfor om at Direktoratet prioriterer denne henvendelsen slik at en uttalelse fra Direktoratet kan komme tidsnok i forhold til et evt. vedtak.

Bevaring av verdifulle kulturlandskap og biologisk mangfold knyttet til dette, er et viktig samfunnsanliggende. Stavanger er et pressområde hvor det er svært viktig å ta være på gjenværende områder. Naturvernforbundet mener at et godt samarbeid mellom det offentlige, frivillige organisasjoner og motiverte grunneiere er nødvendig for å lykkes med dette. Lierdalgården er et eksempel hvor vi har kommet godt i gang med dette, men arbeidet står altså nå fare for måtte avvikles.

Undertegnede står gjerne til disposisjon dersom Direktoratet ønsker ytterligere informasjon.

På vegne av Naturvernforbundet i Rogaland
Ellen Jepson,
styremedlem

Tlf. 51 56 68 68