Vi fra Tasta går stille i dørene. Det er liksom ikke noe stas å komme fra Tasta. Vi er på en måte Stavangers underdogs. Det er nesten som å komme fra Kvernevik: En venninne jeg hadde for en million år siden kom fra Kvernevik, men pleide å si at hun var fra Sunde. Det låt liksom litt bedre. Jeg har alltid tilstått at jeg kom fra Tasta, men ikke med bravur, ikke med majestetisk volum på røsten. Hvorfor er det slik? Vel, ta navnet.Tasta.Det er noe smålåtent og puslete med det navnet. Det er et eldgammelt navn, noe som tyder på at Tasta må ha vært forlokkende for gjengen som gikk i skinnklær og ikke klippet håret. Nei, jeg snakker ikke om Hells Angels, jeg snakker om steinalderen eller der omkring. Hva navnet egentlig betyr, vet ingen. Men teorier er det nok av. At det kommer av tasdr, for eksempel. Tasdr betyr gjødsel. Tastabøndene var de første som gjødslet jordene sine, sier denne teorien. Noe som forteller at tastabøndene var smarte, men ikke akkurat forskjønner navnet Tasta. Det gjør ikke neste teori heller. Den sier at en tase har gitt navn til bydelen. Her skal det nemlighar bodd en uanselig stakkar, en liten vannskapt tusling. En ånnas, ville vi skammelig og meget politisk ukorrekt kalt ham på Tasta. Og nå snakker jeg iallfall ikke om Hells Angels. Nei, jeg snakker fremdeles om stedet denne tasen bodde. Tasta. Ånnasteorien er sannsynligvis bare tull. Det som er sikkert, er at Tastamaen bodde her. Tastamaen er nok den største kjendisen som noen gang er kommet fra Tasta. Han bodde i et sjøhus ved Tastasjøen, og var intet mindre enn en profet. Og det på toppen av det hele i sitt eget land, en stilling det etter sigende ikke skal være mulig å ha. Men mulig var det. Tastamaen var værprofet, og smidde langtidsvarsler for det ganske land lenge før både tyskere og vålandsfruer gjorde det. Og det formodentlig med like stor treffprosent. Tastamaen døde i 1966. og været har aldri siden vært det samme. I gamle dager luktet det ikke godt på Tasta. Årsaken var selvsagt at bøndene her gjødslet markene sine, lenge før alle andre. Nei, alvorlig talt. Dette handler om vår nære fortid, bare noen tiår siden. Da lå en sildeoljefabrikk ved Tastasjøen og forpestet hele bydelen. Annen festlig industri har også sett sitt snitt i å slå seg ned på Tasta, som Luseanstalten. Her leverte folk klær og møbler fulle av lus og lopper, og så ble de gasset med blåsyre. Altså klærne og møblene ble gasset. Selvsagt. Hva trodde du? Ærlig talt! Vi er forresten litt ømskinnet når det gjelder lus, vi som har gått på Tasta skole. Lenge etter at de hadde sluttet med det på andre skoler, kom lusakånå til skolen vår. Jeg skal ikke tolke dette fenomenet. Sikkert er det imidlertid at i samme øyeblikk lusakånå sto i klasserommet, begynte absolutt alle elevenes skaller å klø noe infernalsk.Og så kunne man jo ikke klø seg. Man måtte sitte der, i ulidelig spenning og pine, mens tusen lus moonwalkte på hodebunnen. Underlig nok fant ikke lusakånå et eneste ett av alle disse krypene. Og de forsvant i det lusakånå gikk ut døra. Tygg litt på den. Moonwalkte. Det er tastaengelsk. Jeg kan tastatysk også. Jeg trodde lenge at tastaengelsk var et uttrykk man brukte om, de (i denne sammenheng) ufaglærtes framføring av det engelske språk. Jeg har tatt feil hele tiden, noe som sikkert skyldes at jeg kommer fra Tasta og har traumer fra å ha gått på Tasta skole (se avsnitt om lusakånå). For bare minutter siden leste jeg nemlig på nettet følgende definisjon av tastaengelsk: "Tasta er den bydelen i Stavanger hvor alle de som ikke kan snakke engelsk bor." Det synes jeg var ganske upresist sagt. For vi kan jo ikke snakke tysk heller.

Og skal jeg være helt ærlig, og det skal man jo helst, er det vi på Tasta som kan mest engelsk. For hvor begynte oljealderen i Norge? Jo, på Tasta. Her poppet det ene oljekontoret opp etter det andre. Her flyttet amerikanerne inn i nabohusene, og mens pappaene jobbet i Nordsjøen eller i Dusavik- sistnevnte er en del av Tasta for dere ignorante - så lekte vi med sønnene og døtrene. Kanskje helst sønnene, for å si det rett ut. Vi fikk riktignok en slags amerikansk sleng på uttalen, og mange firebokstavsord lærte vi også, men engelsk kan vi. Spør en som er fra Stokka eller Storhaug hva pay dirt er. De vet det ikke. Det gjør vi. (Nei, vi gjør kanskje ikke det vi fra Tasta heller. Meni teorien kunne vi gjort det. Fedre til de amerikanske ungene kunne uten problemer fortalt oss at det var nettopp det de hadde vært med på da de fant olje på Ekofisk: Hatt dritflaks!) Javel. Nå kommer sannheten. Etter at du har sittet og nikket enig om alt grapset om Tasta - her kommer selveste The moment of truth. Det kan ikke underbygges av tall og statistikker, men alle fra Tasta vet det er slik: Vi som er fra Tasta, vi flytter kanskje vekk. Men vi kommer alltid tilbake. Ok, kanskje ikke alltid. Men de fleste av oss vender tilbake, eller skulle iallfall ønske at vi kunne gjøre det. Gjødselen, sildeoljen, tasen, værprofeten, blåsyren, lusakånå og amerikanerne er borte. Tilbake er frisk luft, grønne perler, ariekvitrende nattergaler og villroseduftende hager med verdens vakreste palasser. Not. Det er kanskje ikke akkurat slik det er, Men vi elsker Tasta, akkurat slik som de fra Kvernevik elsker sin like fin bydel. Vi kan kanskje ikke si nøyaktig hvorfor, men det er en state of mind. Min nabo, opprinnelig fra Østlandet, har ikke bare tatt til vettet og flyttet til Tasta, han sier også at det fine med Tasta er at her ikke er misunnelse og jåleri. Vi på Tasta gjør oss ikke til for å være bedre enn naboen. Naboen har sikkert rett. Når man bor på Tasta, er det ikke noe poeng i å være jålete. Vi er indoktrinert med at det er best å holde hodet lavt og ikke brese. Og når vi ikke tøffer oss i andre bydeler,gjør vi det jaffal ikke på hjemmebane. Og vi nyter - i stillhet - at vi bor i Stavangers beste bydel. Forhåpentligvis kan vi fortsette å nyte stillheten fordi politikerne tar til vettet og ombestemmer at den nye motorveien legges i tunnel fram til randaberggrensen eller deromkring... Vi på Tasta går som kjent stille i dørene, vi får bare oppfordre dere andre til å gå like stille i våre. Nå er ikke dette et politisk innlegg. Jeg kan derfor ikke avslutte med politikk. Så jeg spør min kollega fra Hundvåg hvordan han oppfattet Tasta da han vokste opp. Her forventer jeg noe om bønder og tusseladder. Men: - Omtrent som jeg oppfattet Stokka,sier han. Jasså? Pent og dannet og møblerte hjem. Har jeg tatt feil hele tiden? Eller sier dette noe om Hundvåg? Er det de som - unnskyld ordspillet - er Stavangers underdogs? Min kollega har forresten nylig flyttet. Til Tasta. Av Merete Skeibrok (Kilder: universitas.uio.no, tastahistorielag.no v/Jan Kurt Torgersen, Tasta skoles internettsider, Engelsk blå ordbok fra Kunnskapsforlaget, wordiq.com, songfacts.com) (Denne artikkelen er "sakset" fra EiendomsMegler 1) BOLIGBILAG - NR: 13. 02.04.2005)

LITEN ORDLISTE - FOR DERE SOM IKKE KAN TASTAENGELSK: Båring or bjutiful = egentlig Boring or beautiful, skrevet på tastaengelsk. Betyr: kjedelig eller vakker.. Underdog = En svakere part, egentlig “underhund”. Moonwalk = glidende dansetrinn, ikke oppfunnet men gjort kjent av Michael Jackson. Her bøyd på tastaengelsk.

Firebokstavsord = Eg. “four letter words”, pen omskriving av banneord, som i det engelske språk forbausende ofte består av fire bokstaver. Pay dirt = ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve, komme til bunns. The moment of truth = Sannhetens øyeblikk. Not = Ikke. (Her i betydningen Det er jaffal ikke sant). State of mind = sinnsstemning, sinnelag.