Tasta. Forfatter Bjørn Utne I nord og vest grenser bydelen Tasta til Randaberg kommune.Grensen følger det gamle skifte mellom gårdene Finnestad, Høye og Nedre Tasta i Stavanger og gårdene Lcikvoll, Håland, Goa og Rygg i Randaberg. I sør følger grensen det gamle skiftet mellom Nedre Tasta og den tidligere gården Eiganes og gården Stokka. Grenselinjen går fra Kalhammeren til Knutsmannstemen på Byhaugen og videre vestover til Store Stokkavatnet. Navnegivende for bydelen er gården Tasta. Navnet er svært gammelt og har usikker tydning. Fra 1837 frem til 1965 tilhørte det arealet som omfatter bydelen Tasta Hetland kommune. Det ble da en de! av Stavanger kommune sammen med Madla og resten av Hetland kommune, vest for Gandsfjorden. Kort historikk. I lange tider har gården Tasta vært delt i to, Nedre Tasta som grensel til Stokka og Randaberg og Øvre Tasta som grenser til Byfjorden som fører inn til Stavanger. En del spredte funn av flintredskaper tyder på at det for atskillige tusen år siden har ferdes steinaldermennesker i dette området. Det kan ha vært en flokk av omstreifende jegere som her har funnet gode jaktmarker og som også har kunnet drive tiske langs den lange sjølinjen til Tasta. Det er naturlig å sette utnyttelsen av området i Side 2.
|
|
forbindelse med bosetningen i Vistehola i Randaberg. Tasta og områdene i nærheten lå nær boplassen på Viste og dannet en del av det jaktområde disse steinaldermenneskene måtte kunne disponere for å livberge seg. Det er også funnet spor av menneskelig virksomhet på Tasta I bronsealdren for omlag 3000 år siden. Like før århundreskiflet ble det på Nedre Tasta registrert en gravhaug som påkalte oppmerksomhet ved sine betydelige dimensjoner. Den hadde et tverrmål på 24 meter og ble kalt "Risen", kanskje på grunn av sin anseelige størrelse. Haugen var utstyrt med gravkammer av stein som var dekket av steinheller. Ikke langt fra den store gravhaugen og i en skråning ned mot Store Stokkavatnet ligger et felt med helleristninger. Det er registrert enda to helleristningsfelt, begge i sjøkanten på Øvre Tasta hvor Dusavika skjærer seg inn i sørlig retning. Der er også registrert flere funn fra jernalderen. Da konservator Tor Heiliesen fra Stavanger Museum drev registreringer i området i sluttcn av forrige århundre, noterte han 2 gamle hustufter og 19 gravhauger. Under sin befaring ble Helliesen også vist steder hvor gravhauger var blitt fjernet på grunn av nydyrking. Går vi frem til høymiddclalderen finner vi fire gårder innen det nåværende Tasta. To gårdsbruk var blitt skilt ut fra hovedgården Tasta, nemlig Høye og Finnestad. Når Høye ble skilt ut er usikkert. Men Finnestad, som stammer fra det
|
gamle mannsnavnet Finni, peker sammen med endelsen stad mot vikingtid som den periode da gården ble skilt ut Kildene er relativt magre når det gjelder opplysninger om de fire gårdene øvre og Nedre Tlista; Finnestad og Høye frem mot 1700-taUet. Vi vet med sikkerhet at folketapet etter svartedauden i 1350 førte til at Høye og Finnestad ble fraflyttct Folket konsentrerte seg om de to rikeste og størstegårdene, øvre og NedreTasta. Vi. kan slå fast at vi finner kontinuitet i bosetningen på de to største gårdene i området. Høye og Finnestad ble tatt opp igjen som egne bruk en gang før 1640. Vi vet også at Øvre Tasta i middelalderen og frem til reformasjonen i 1536 var i kongens eie, mens Høye og Finnestad tilhørte Utstein Kloster. Overgangen til selveie fant sted i slutten av 1700- tallet og begynnelsen av 1800-tallet: Utskiftingene fra 1830-arene og fremover førte til oppløsmng av teigblandingssystemet. Resultatet var større sammenhengende jordvidde omgitt av steingarder. Overgangen fra selvforsyning til salgsjordbruk og et voksende marked for kjøtt- og melkeprodukter fra et ekspandrende bysamfunn la grunnlaget for rydding av nytt land. Samtidig medførte den sterke folkeveksten en økende bruksdeling.
I 1838 hadde Nedre Tasta 21 bruk og på Øvre |