Maldesletten 1875

Maldesletten ble tatt i bruk som militær ekserserplass i 1871 og hadde offisielt dette navnet fram til 1934. I 1955 fikk Madlaleiren det navnet vi kjenner i dag, nemlig KNM Harald Hårfagre. De første årene ble det kun telt brukt ved overnatting, og de første brakker ble reist i 1879. Det året Monsen malte denne akvarellen, hadde Madlaleiren fått skjenkebevilling, i et forsøk på å få en omfattende alkoholbruk blant mannskapene i tjeneste under kontroll. Ordfører Gabriel Monsen, onkel til akvarellmaleren, losoldermann i Tananger og stortingsmann, var blant de som fikk skjenkeløyve. Det måtte ansettes en egen politibetjent for å følge opp at bevilgningen ble etterlevd.
Monsen har sittet i bakken ovenfor Madlaforen med utsyn mot beitende sauer, ekserserende soldater, Kiellands teglverk og Madlatuå. Vi skimter også Hafrsfjord og landskapet mot sør med Grannessletta ved grensen mellom Stavanger og Sola kommune. Monsen har notert tre datoer

for arbeidet med dette bildet; sept -75, juli -76 og finis mai 1878.
På den tiden Monsen malte denne akvarellen, var det den unge juristen Alexander Lange Kielland som var eier av teglverket. Han hadde overtatt det etter sin fetter, agrnt Jonas C. Bull Kielland i 1872 med økonomisk hjelp av sin far Jens Zetlitz Kielland. Her ute ble han meget avholdt, men noen økonomisk suksess ble det ikke. Det ble solgt igjen til et konsortium i 1881. Kielland og hans familie bodde i en periode til leie i et hus like ved. Her skrev han på novellene og mesterverket Garman & Worse. Kiellandstien er navnet på en liten veistump som minner om den populære teglverks eieren og omstridte forfatteren.
Mange har murstein fra teglverket på Madla. De har navnet Malde presset inn i den ene siden av steinen og eierens navn på den andre siden. Pussig er det at Kiellandene stavet navnet med «j», altså Kjelland.