Sj�bruksmuseet ble �pnet i
1990. Fisket var en viktig tilleggsn�ring for randabergfolket. Sild,torsk, sei
og mort var god og n�ringsrik kost, s�rlig kj�rkommen var den i store, barnerike
familier som det var mange av den gang. Noen rodde til Stavanger og solgte fisk
de hadde til overs.
En god inntektskilde kunne dette bli for mange, og mye fisk var det i
havet i lange tider.
Selve utstillingen best�r
av en �ttring fra 30-40- �rene, en seks�ring fra slutten av 1800-tallet., en 27
fots motorb�t fra mellomkrigs�ra og en vanlig f�ring. En god del
sj�bruksutstyr finner vi ogs�.
Videre gikk turen til
Tungenes Fyr. Fyret ble opprettet i 1828. Det var viktig for sildefiskerne
� ha et landemerke. De m�tte f� silda trygt til byen.
Befolkningen i by og land var avhengige av silda, mat m�tte folk ha.
Handelsstanden i Stavanger var behjelpelig med � bygge Tungenes Fyr.
Etter hvert har fyret blitt et viktig seilingsmerke for all skipstrafikk.
Siste utbygging var i 1959,
da besto anlegget av 4 bygninger: fyret, uthus, fyrvokter- og fyrbetjentbolig.
Fyret ble nedlagt i 1984. Eirik Gurandsrud viste oss boligen til
fyrvokteren og hans familie og hvordan de bodde p� 1930-tallet. Mange av
oss mimret og kom med gjenkjennende blikk. Innredningen var stort sett lik
den vi hadde hatt i barndomshjemmet eller hos besteforeldre.
Etter omvisningen ble
det servert kaffe og kringle i kafeen. Det smakte godt for det var b�de v�tt og
kaldt ute. Mens vi nippet til kaffen, orienterte Johan Vestvik om
utviklingen i Randaberg. Han tok for seg bl.a. posten. Hvordan kom posten fram i
gamle dager? Postruten var lang og kronglete p� stier som var steinete og
sorpete. Elektrisitetens utvikling ble ogs� beskrevet. Det dreide seg bare om
lys til � begynne med. Den f�rste str�mmen ble utvunnet i Kvernevik der hvor
elva g�r mellom H�landsvatnet og sj�en. Her var det en liten foss som ble demmet
opp ytterligere. Svartedauen (1349) kom tidlig til Randaberg. En b�t fra
Bergen ankret opp ved Tunge. Den hadde pesten med seg, og den spredte seg fort.
Mange g�rder ble lagt �de, de ble kalt �audeg�rd�.
Napoleonskrigen ble
ogs� Randaberg ber�rt av. Som kjent kom Danmark-Norge etter hver med p�
Napoleon sin side i denne stor-krigen(1807). Dermed ble England v�r
fiende. Det var opprettet en kornblokade mot Norge under Napoleonskrigen. Det
skortet p� korn her i landet. En randabergmann dro til Danmark for � f� tak i
et spesielt kornslag. P� hjemveien ble han forfulgt av en engelsk fregatt.
Men det gikk ikke slik det gikk med Terje Vigen, randabergmannen var lommekjent
p� kysten av Norge, han klarte � lure engelskmannen, og kom seg vel hjem med sin
dyrebare last.
Rettsvesenet i Randaberg
var organisert slik som det ellers var i Norge. Halshugging ble brukt ved
alvorlige kriminelle handlinger. Det fortelles at far til Bj�rnstjerne Bj�rnsen
skulle utf�re et slikt oppdrag en gang. Da tok han vesle Bj�rnstjerne med
seg for at ogs� han skulle f� biv�ne henrettelsen.
K�nehidleren ligger ved Mekkjarvik kai. Dette
var et m�tested for kvinnene.
