Vandring i misjonsbyen Stavanger. 38 stk. m�tte
opp p� tekn.
Reinerts plass ved den gamle villaen Blidensol nr 112.
Onsdag 23. mai kl.18:00
Blidensol var opprinnelig et gammelt kirkegods. Det er den eldste bygningen i
Gamle Stavanger. Familien Laurits Smith bodde her i 10 generasjoner fram til
1825. Etter 1825 tok haugianerne over eiendommen. Modellen til � Makt� p� Straen�,
Marie S�rb�, en myndig og ugift datter av Gabriel S�rb�, bodde ogs� her.
Sj�mannshjemmet, �vre
Strandgt. Nr 95, ble oppf�rt i 1879. Dette var et
aldershjem
for sj�menn.
I �vre
Strandgata l� ogs� huset der Josefinestiftelsen f�rst holdt til.
Josefinestiftelsen var et hjem for fattige jenter. Hjemmet ble stiftet i 1834 av
den kjente og foretaksomme kvekeren John Haugvaldstad (gift med Malene fra
Moster�y som var en uvurderlig st�tte for mannen) og S.D.
Schi�tz som var leder av Br�dremenigheten
i
Stavanger.
Vi
vandret videre til Mellomstraen nr. 8. I 1815 bodde Elias Tastad her sammen med
sin kone. De fikk tvillinger. Tvillingene d�de tidlig, og da kvekerne ikke tok
del i vanlige kirkelige ritualer, fikk de ikke begrave sine d�de p� kirkeg�rder.
P� den tiden m�tte kvekerne betale b�ter for ikke � g� i Statskirken. G�rden som
Elias Tastad eide p� Tasta, var sterkt
b�telagt, s� der fikk han ikke begrave barna sine. Han fikk hjelp av en
venn
som eide en g�rd p� V�land.
Her ble
det
avsatt et stykke jord til
gravlund til tvillingene. Det er Musegt. 54 � 56
i dag.
I 1815
grunnla Elias Tastad og Lars Larson den f�rste Kvekervenneforening i Norge. De
var begge blitt kvekere da de satt i fengsel i London.
Vi gikk
videre til Bergsmauet nr. 2. Et lite hus hvor 7 barn en gang hadde vokst opp,
deriblant Ragnhild H�rem og Peter H�rem, to ressurssterke personer som skulle
gj�re s� mye for Kvekerforeningen. Huset var bygd i Sauda i 1822, revet og
merket grundig, og deretter fraktet til Stavanger hvor det ble satt opp her i
Bergsmauet. Faren til de 7 barna arbeidet sent og tidlig. Det skulle vise seg at
det ble for mye for han, han d�de bare 40 �r gammel. Etter dette m�tte enken og
de sju barna klare seg selv.
Vi
fortsetter til �vre Strandgt. 83. Her bodde Gabriel Kielland som var gift med
Gustava Blom. De var begge sterkt engasjert i Br�dremenigheten. Han var med p� �
danne Det Norske Misjonselskap i Stavanger i 1842.
Gabriel
Kielland og Gustava tok seg av mange fattige barn, mange fikk undervisning, noen
helt fram til artium. Det fortelles om en jente som het Tone. Hun var i
tolv�rsalderen og blitt foreldrel�s, alt hun eide, bar hun i et knippe p�
ryggen. Hun hadde h�rt om presten p� Finn�y, Gabriel Kielland og hans kone
Gustava, som tok seg s� godt av fattige og foreldrel�se barn, og ville s�ke
tjeneste der. Hun fikk arbeid som barnepike, og de tok seg godt av henne. Senere
ble hun bosatt i �vre Strandgt 47.
V�ningshuset til Aadlandsstykket ligger her enn�. Tidliger eier av eiendommen
var Thomas Nicolai Randulf.
Herfra
g�r vi til Nedre Strandgt 17 hvor Gustava Kielland bodde. Terrassehagene l�
tvers over gata da som n�. Her ble det dyrket gr�nnsaker. Her bodde ogs�
Ane Katrine Knutsen som var s�ster av
Stavangers f�rste misjon�r.
Strandkaien 29, i dag Steakhouse. Den f�rste misjonsforening ble stiftet her.
Gustav von Bulow var foregangsmann sammen med en del herrenhutere. S�nn til
Alexander L. Kielland, Jonas Olson Orre, kj�pte senere huset. Han var
jekteskipper.
Videre
g�r vi gjennom Worsesmauet til Skagen 9. Dette var et kvekerhus (Leo Aanonsen).
Her bodde �Stavangers orakel� som de kalte henne. Hun visste mye om folk.
Lenger
borte p� Skagen bodde Kristine Dreyer. Hun ble kalt jomfru Dreyer selv om hun
hadde v�rt gift to ganger. Her drev hun hotell. Det fortelles at Arne Garborg
ikke fikk hotellrom hos henne.
Arnehagen. John Haugvaldstad kj�pte det huset hvor Platekompaniet
holder
til n�, i 1840.
Videre
g�r turen til Nygata 11, Norges eldste, aktive forsamlingshus. Huset ble bygd
av John Haugvaldstad. Stavanger Misjonsforening flyttet inn her. Leiere av
lokaler i dag er: Den kinesiske kirke, Nytt liv og Sj�mannsmisjonens
kvinneforening.
Neste er
Asylgata som betyr tilfluktsted, trygg plass. Gata er oppkalt etter Petri Asyl,
et daghjem for barn. 70-80 barn m�tte opp daglig og fikk et m�ltid mat.
Br�dremenigheten har gjort mye for undervisning. Stephan Due som var pastor i
Br�dremenigheten, opprettet skole i Asylgata 6.
Peter
Fugelli drev sydvestfabrikk her i Asylgata. Denne virksomheten begynte han med
p� Leikvoll i Randaberg, senere flyttet han fabrikken til Kvits�ygata i �stre
bydel.