VANDRING MED TASTA HISTORIELAG

Ca. 30 stykker møtte opp.

Første stopp var Jan og Eva Eskeland sin gård som ligger øverst i Eskelandsveien. De hadde planlagt en liten overraskelse for oss. Plutselig gikk garasjedøra opp, og der stod en gammel, fin kalesjevogn . Det var Stortingspresident Olaus Eskeland som hadde anskaffet seg denne en gang i 1880-årene. Jan Eskeland kunne fortelle at vogna var blitt brukt i en kortesje da svenskekongen, Oscar II, var på besøk i Stavanger. Vogna var i fin stand, den var stripemalt både på vogna og på hjulene. For 30 år siden salte Jan Eskeland og bror hans opp hesten og spente den for vogna og drog av gårde på tur. Det var siste gang den ble brukt. Siden har den bare stått på gården og støvet ned, nå skal den vaskes og stilles ut i Aspelundløen. Vi vandret videre til gårdsplassen og hovedhuset. Hus, fjøs og låve ble oppført i 1770. Den gang ble eiendommen brukt som landsted av familien Bertelsen. Siden 1858 har eiendommen vært i slektens eie. Da huset ble oppført bestod det av tre stuer pluss hagestue med utgang til hagen, hovedinngang mot gårdstunet og fløy mot veien. Fløyen inneholdt torvskud, eldhus og vedskjul. I 1970 ble det skiftet vinduer i huset, men når det gjaldt rominndeling, ble huset bevart slik som det alltid hadde vært med unntak av hagestuen som ble innlemmet i midtstuen. Vinduene oppbevares på gården og er en kuriositet i seg selv.

Videre gikk vi over til stabburet på gården. Her har Eva Eskeland som kommer fra Sverige, stilt ut møbler og husgeråd som hun har arvet etter sin fars familie i Sverige. Noen av tingene kunne en datere helt tilbake til1741, for.eks. et gammelt trau som var skåret ut i tre. En rokk, en linknuser og en seng var fra 1846, en bæremeis fra samme tid. Her var klaffebord og kjøkkenutstyr, alt hadde de snekret selv og satt navn og dato på . Familien Fridh, Eva Eskelands forfedre i Sverige, var åpenbart dyktige håndverkere og hadde glede av å lage det de trengte av utstyr selv.

Mange av mennene merket seg spesielt den gamle Harley Davidson motorsykkelen som Jan Eskeland mekket på da han var ung.                     (Trykk på bildene for større versjon)

I 1975 – 82 ble i første omgang 30 mål, etter hvert 50 mål av gården omgjort til fyllplass for Stavanger Kommune. Etter noen år ble det fylt jord oppå, og i dag har de en fin og stor gård. Gassen som utviklet seg på fyllplassen, har Jan Eskeland utnyttet til oppvarming. Spillvarme fra gassaggregatet gir oppvarming til Tastavarden Fjellhall, Reidar Baardsen sine drivhus, deres eget hus og svømmebassenget i hagen, i tillegg selger han litt til Lyse Energi.

Vi slentret videre i det fine været nedover Eskelandsveien til Kalheien som vi sier her på Tasta, men det skrives Kalhagen. Ordet kommer av Kalvhagen. Vi gikk til Magnus Pedersen sin eiendom. Magnus Pedersen kunne fortelle at han var fjerde generasjons eier på denne eiendommen som opprinnelig bestod av 35 mål og en myrteig på 2 mål. Kalhagen har br.nr. 29, og gr.nr 17. Hans oldefar Peder Kittelsen Tasta kom fra Øvre Hetland i Helleland. Han reiste til Stavanger og kjøpte dette gårdsbruket på Tasta hvor han slo seg ned med sin familie i 1840. På eiendommen stod et gammelt hus som ble antatt å være ca. 100 år gammelt. Det er blitt datert tilbake til 1750. Studenter og arkitekter som har studert huset, mener at huset er enda eldre. Listverk og tømmer kan tyde på at huset er fra 1600-tallet, men dette er ikke stadfestet av byantikvaren. Det antydes også at huset kan vært flyttet fra Ryfylke. Dette er et hus med bolig og fjøs i kjelleren. Det har vært et lignende hus på Karmøy, men dette ligger i en ruinhaug. Huset i Kalhagen har den eldste konstruksjon i Rogaland med bolig og fjøs i kjelleren. Huset er verneverdig..
Nødvendig restaureringsarbeid har Magnus Pedersen foretatt for å bevare huset, slik som ny kledning og nye vinduer. Huset består av to stuer, midtgang og kjøkken med steingolv. I fjøset var det plass til ei ku. Den opprinnelige renna er ikke inntakt, men luka til hevd er fremdeles der. Høgloftet ble brukt til soveplass til barna. Peder Kittelsen Tasta, som av mange ble kalt Per i Kalheien, og Ingeborg fra Tysvær fikk 11 barn som vokste opp der. De sov på høgaloftet og kunne innimellom pannene kikke på stjernene og månen. Men ofte kunne de våkne med et tynt lag med snø på teppet, da var det kaldt, og det gjaldt å komme seg ned til den varme vedovnen i stuen. De hadde et godt liv der med reint vatn fra ei kjelde i nærheten. Men barna måtte tidlig ut å finne seg arbeid. Peder Kittelsen Tasta kunne ikke brødfø seg og sin familie på dette vesle bruket, han måtte gå på arbeid i tillegg. Han arbeidet på Malde Tegelsteinfabrikk som tilhørte Alexander L. Kielland. Vi kunne finne takpanner med Kielland navnet gravert inn ved huset. Peder gikk til og fra jobben. Kl. 04.30 om morgenen gikk han fra Tasta til Madla og var hjemme igjen kl.19.00 om kvelden. Etter kveldsmat gikk han ut og arbeidet på gården. Ingeborg drev gården mens mannen var borte, men det er mangslags arbeid for en mann å gjøre på en gård. Om søndagen tok han seg en fristund Da satte han seg i gyngestolen og sang salmer, han var musikalsk og likte godt å synge. Far til Magnus Pedersen kunne huske dette godt. Han sang ofte salmen ”Vår Gud han er så fast en borg” Fru Ingeborg leste fra Huspostillen, hun hadde lært både å lese og skrive. Men Peder Kittelsen Tasta kunne hverken lese eller skrive. Ingeborg måtte gjøre det såkalte kontorarbeidet som tilhørte gården og Peder Kittelsen Tasta satte sitt bumerke under. Det ble lite skolegang på gutten fra Øvre Hetland i Helleland, men musikalsk var han. Mye tyder på at han kom fra en musikalsk familie. Under et arveoppgjør i familien på Øvre Hetland ble det funnet to musikkinstrumenter (fioliner). Det var svært uvanlig fra den tiden å finne slike kostbare instrumenter på en slik avsidesliggende og liten gård, kunne Magnus Pedersen fortelle.

Langs bakken ved skogen på Øvre Tasta finner vi en del terrasser. Her var jorda nokså skrinn. For å utnytte jorda ble det laget terrasser. Stein, grus og sand ble fylt på, og med et godt jordlag oppå ble det en god beiteplass til dyra.

Kjell Bols hadde i Statsarkivet funnet en festekontrakt fra 1833 tilhørende Kalhagen. En som het Jens Eversen eide stedet i 1830-årene. Skjøtet og rettigheter tilhørende gården ble lest opp.

Turen gikk videre gjennom Eskelandsskogen på Øvre - Tasta til ”Dammen”, et tidligere vannreservat til Eskelandsfamilien. Her satte vi oss ned med kaffe og kjeks, nøt den flotte utsikten, lot sola steike i kinnene og hadde det bare herlig. Etter en stunds prat og en del fotografering, takket Jan Kurt Torgersen for laget og ønsket oss vel hjem.

Referent Bjørg R. Aksdal