V A N D R I N G  P �  F I N N E S T A D

Onsdag, 13. mai 2009 arrangerte Tasta Historielag vandring p� Finnestad. Turen startet fra Dusavik B�thavn � Finnestadveien � Gr�demveien til Stavanger fengsel � mot E39 �

langs grensen til Randaberg � tilbake over Brekk� � Finnestadveien � Dusavik B�thavn.

23 stykker var med p� turen. Mange av de framm�tte hadde tr�kket sine barnesko i

Dusavika og p� Finnestad. Gjensynsgleden var stor blant enkelte. Noen hadde ikke truffet

hverandre siden folkeskoledagene. Jan Kurt Torgersen �nsket oss alle velkommen.

V�rgudene var med oss, sol og pent v�r. Navnet Dusavik passet godt inn i dag, en �mild,

fin og avdempet� vik som ordet �dus� betyr. Fra 1880-�rene og framover til 1. verdenskrig var havnen en viktig mottakerhavn for gj�dsel, kunne Jan Kurt Torgersen

fortelle. Det vil si at det ble losset dokagger fra Bergen som skulle brukes til jordbruket

p� J�ren. Denne farten kaltes �Puderfarten� eller ogs� �Dassfarten�. Bergenserne fikk til gjengjeld poteter fra b�ndene p� J�ren.

Jan Kurt Torgersen introduserte Sven Erik H�ie som skulle v�re guiden v�r p� denne

turen. Han er oppvokst p� en g�rd opp mot H�yehaugen, og som eldste s�nn i en s�skenflokk p� fire overtok han g�rden etter foreldrene da de gikk av med pensjon.

Sven Erik H�ie er lommekjent i omr�det, han husket godt da oljeeventyret begynte i

Stavanger i 1966, det innebar at i Dusavik skjedde det store forandringer. N� var det igjen

de gode havneomr�dene og den strategiske plasseringen som var viktig. Aktivitetene rundt oljeletingen i Nordsj�en var startet, og selskapene trengte base til utstyr. NorSea

Dusavikbasen ble bygget.

Vi forflyttet oss fra Dusavik B�thavn til Finnestadveien. Blant nybebyggelsen kunne Sven Erik H�ie peke ut og fortelle hvordan det var her p� 1950-tallet. Manges hjem og mange fine g�rder var forsvunnet, og industrien hadde overtatt. Det idylliske huset og gartneriet til �svensken� � T�nnesen � var forsvunnet, og den fint beliggende familieg�rden til Middelthon var ogs� borte. N� var det en innhegning med utstyr til olje-

industrien som dominerte. Det gamle, hvitmalte, vesle bedehuset som stod rett i veikanten var revet for lenge siden. Her var det lett � f� syndsforlatelse og tilgivelse

bare du stod fram og bekjente dine synder. Dusavikfolket var et forst�elsesfullt og

romslig folkeferd. I n�rheten av bedehuset l� Rogaland Gartneri, i sin tid eid av

Charles Bergesen. Vi fulgte �den gamle Dusavikveien� som n� fungerte som fortau, til

vi kom til tidligere Paula og Anders Dirdal sin g�rd. Her hadde ogs� hovedhuset ligget rett ved veikanten. Anders Dirdal sitt barnebarn var med p� turen. Han hadde for�vrig

samme navn som bestefaren. Anders Dirdal var slakter ved siden av � v�re bonde. Han var en stor, kraftig og uredd mann. Jeg kunne fortelle barnebarnet om en hendelse fra

bestefarens liv som fant sted hjemme p� min g�rd. Min bestefar Arne Aadnesen var for-

vert for Tasta feavlslag sine avlsokser.. Oksen m�tte slaktes av en eller annen grunn. Den var sv�r, litt av et beist og vanskelig � h�ndtere. Den skulle fraktes p� lastebil til slakt-

huset i Stavanger. Dette kunne ikke far og bestefar klare aleine, Anders Dirdal ble mannen som skulle hjelpe til. Siden han kunne h�ndtere en kniv ganske godt, skulle han

g� foran og lede oksen inn p� lasteplanet. Han hadde kniven i beltet, klar til bruk om dette skulle bli n�dvendig. Far og bestefar holdt i hver sitt tau som var festet til nase-

ringen. Da de kom ut av fj�set med oksen, satte den farten opp og ble vill og galen Far

og bestefar l� omtrent flate bakover for � f� bremset opp farten p� oksen. Inn p� laste-

planet fikk de oksen til slutt, men Anders Dirdal ble trengt opp i et hj�rne, kniven var

klar til bruk. Vi som s� p�, var redde. Min farmor trodde at Anders siste time var kommet,men han klarte � stagge oksen, og ved felles hjelp fikk de tjoret oksen godt fast med en tykk kjetting. Det endte alts� godt.

N� var vi p� flaten p� Finnestad. Sven Erik minnet oss om Kjell Finnestads bragder,

f�rst som Vestlandets rockekonge og The Teddy Boys og siden som Mesterbakeren.

Barndomshjemmet l� i H�yebakken. I dag bor han sammen med kona Wenche mesteparten av �ret i Spania.

Vi fortsatte opp Finnestadveien forbi Thorseng�rden, Finnestad bedehus og svingte til

h�yre ut Gr�demveien til Stavanger fengsel. Han som avga jord til fengselet, het Lyse.

Han og familien drog til Amerika og bosatte seg der.

Guiden f�rte oss videre gjennom det nye industriomr�det. Vi passerte Magne Kristiansen sitt nye mekaniske verksted som s�nnene hans driver i dag. De blir tredje generasjon

Kristiansen som driver mekanisk verksted p� Tasta. Initialene TMK p� veggen markerer tydelig dette.

Videre kom vi oss over E39 til grensen mot Randaberg. Vi passerte familien

Tu, Bersagel og kom nesten fram til Ims, der familien  drev et keramikkverksted etter krigen, der snudde vi for � g� tilbake. F�r vi vendte om, kom Sigmund Aartun i hug et fint barndomsminne som han ville fortelle om.

Han mintes en gang det var mye sn� og fint v�r, og han var sammen med h�yeguttene p� ski p� H�yehaugen. Akkurat det var det ikke noe spesielt ved p� den tiden. Men det som fanget hans oppmerksomhet, var en dame som kom susende ned bakken fra H�yehaugen.

Hun var kledd i ankelsidt skj�rt og brukte bare en stav til � f�re med. Stilen og sikkerheten var up�klagelig. Men s� var hun fra Sirdalen ogs�, og dette var Sven Erik H�ie sin mor.

P� tilbakeveien stanset vi p� h�yden av Brekk�. Her m�ttest b�ndene om s�ndags-

formiddager, kunne Sven Erik fortelle. Her ble mang en sl�se fortalt, ogs� politikk var

et tema, men avling og fj�sstell var nok det viktigste samtaleemnet. Vi endte opp i Per Haga sin hage, der ble det kaffe og kjeks. Det smakte godt etter den lange turen. Per Haga hadde anlagt en vakker dam i hagen sin, med bro til og med. Det var et imponerende stykke arbeid. Mens vi tygget p� kjeksen og s� utover, kunne vi oppleve en historisk

hendelse av helt ny dato. I �m�yfjorden l� verdens f�rste flytende havvindm�lle, HyWind, p� plass. Kanskje dette er Norges framtid!

I enden av Brekk� ligger et flott nyoppusset hus som tidligere tilh�rte Svanhild og

Jon Huseb�. Ved innkj�rselen til huset st�r en skultur av hodet til Jon Huseb�. Den laget

han i anledning gullbryllupet til kona og han. Han likte alltid � st� vendt mot nord og se

utover. Denne skulpturen skulle ogs� st� vendt mot nord. Det sies at han holdt p� �

falle oppi gipsen da han laget den. Et usedvanlig minnesmerke etter en kreativ mann fra

Hundv�g.

Dette var siste stoppested og Jan Kurt Torgersen takket for framm�te og en s�rskilt takk til Sven Erik H�ie som hadde gjort turen s� interessant for oss.

Referent: Bj�rg R. Aksdal