VANDRING MED TASTA HISTORIELAG

VANDRING LANGS SPORENE ETTER GAMMEL VEI MELLOM
TASTA OG STOKKA.

  PS! Trykk p� bildene for store bilder.
    Full skjerm, trykk tasten F11 f�r og etter bildene. 

Tasta Historielag arrangerte vandringen 11.mai 2011.

Mange hadde m�tt opp, ca50 stk. p� parkeringsplassen ved Baardsen Gartneri. Det var like mange stokkafolk som tastabu som hadde m�tt opp. Leder for vandringen fra Tasta til M�llebekken var Bjarne Aspelund.

F�rst orienterte han om hvor denne gamle veien startet. Folk kom i b�t til Dusavik eller Tastasj�en. Herfra gikk eller kj�rte de med kjerre eller slede over Varden, ned Rustaveien

til Gamleveien  forbi Aspelundsg�rden gjennom Baardsen Gartneri til Baardsabakken. Her stoppet vi opp, og Bjarne Aspelund kunne fortelle om skihoppingen i denne bakken da han var ung. Noen folk fra Sauda sto for � bygge et stillas til hoppet, og de hoppet 17 meter langt, men bakkens rekord var 24 meter. Her m�tte man ha tungen beint i munnen n�r en hoppet, for nedslagsfeltet var noks� n�r steingjerdet, og i steingjerdet var det bare en liten port som de m�tte styre gjennom for � komme ut p� flat mark. Livet som innsats n�rmest.

�rendet folk hadde, var � f� malt kornet sitt til mj�l. Det var m�lle i Eskelandsbekken ogs�. Noen drog dit, og andre drog videre til m�lla i M�llebekken p� Stokka. I dag skulle vi g� langs tuftene til denne gamle veien. Bjarne Aspelund f�rte oss videre der det var minst ulendt terreng og kom opp p� det h�yeste plat�  av Eskelandsskogen. Langs gjerdet mot �st kunne en se konturene av denne gamle veien et lite stykke bortover. Det var gjerde p� begge sider, og veien var s� bred at en kjerre eller slede kunne brukes.

Vi gikk videre langs gjerdet som grenset til Hagag�rden. N�v�rende eier er Henning Stokke. Kjersti som var med p� turen, kunne fortelle at hun vokste opp p� g�rden som faren hennes Magnus Haga, kj�pte i 1936. Nedenfor eiendommene til Berit Gjedrem, Rasmus Knutsen (oppfinner av drikkekar til h�ns) og Flatab� fant vi igjen tydelige spor etter den gamle veien. Her var  det l�dd opp stein i den bratte skr�ningen slik at  veien ble rett og bein � kj�re p�.

Det var ogs� andre forbindelser mellom Stokka og Tasta. Stokkabarn gikk p� Tasta skole helt fram til f�rste verdenskrig. Elevene gikk gjennom Eskelandsskogen som ble plantet i 1905. Mange kvinner fra Stokka var engasjerte i misjonsforeninger p� Tasta Bedehus.

Da vi kom fram til Kleppeg�rden, tok Terje Lassen ordet og pekte ut hvor den gamle veien hadde g�tt videre fram til M�llebekken. Deretter f�rte han oss  inn p� Svein Kleppe sin eiendom (med tillatelse). Baksiden av eiendommen som ikke er synlig fra turstien, var opparbeidet til en stor, vakker hage eller park. Her var en stor dam med fisk og eksotiske fugler i et bur, p� taket satt en p�fugl som spente ut fj�rene sine da vi kom inn i hagen. Virkelig en dr�mmeplass. Etter et opphold her gikk turen til M�llebekken der den gamle kverna sto. Kristian Bryne som er f�dt og oppvokst p� Stokka, redegjorde for Stokkas opprinnelse og utvikling. Stokka var opprinnelig et kirkegods, og jorda her ute ble drevet av 13 leilendinger. Senere ble godset delt opp og solgt til rike stavangerborgere til landsteder. Etter hvert fikk gartnerivirksomheten sette sitt preg p� Stokka. I dag er Stokka  et popul�rt villa omr�de med kort vei til turstien rundt Litla og Stora Stokkavatn.

Arne Hodne fortalte om M�llas historie. Den ble bygd i 1850. Litla Stokkavatn blei demt opp for � f� st�rre vassf�ring i bekken. M�lla var en industrim�lle som malte b�de urter og korn. M�lla ble revet i 1952. Stokka kultur og historielag har f�tt midler fra Stavanger Kommune til � bygge opp en ny m�lle som de tenkte seg skulle g� inn i et pedagogisk opplegg sammen med L�a (jordbruksmuseum) hvor skoleelever og barnehagebarn ville oppleve og l�re om prosessen fra korn til br�d.

Etter en kaffepause ved Litla Stokkavatn, gikk turen til Sabbadalen, turstien mellom Store og Litla Stokkavatn.  Finn Pedersen kunne fortelle om hvorfor dalen ble kalt Sabbadalen, T�nnes Pedersen, oldefar til Finn Pedersen, Ble kalt Sabba - T�nnes etter far sin �Sabben�

fordi han v ar s� stor og r�slig. Sabbadalen er oppkalt etter � Sabba - T�nnes�. Finn Pedersen beskrev g�rden som hadde ligget her helt fram til 1960-�rene, n� helt igjengrodd med h�ye  tr�r.

Jan Kurt Torgersen takket de framm�tte for interessen de hadde vist, og �nsket dem vel hjem.

Referent: Bj�rg R. Aksdal         

Foto: JKT