Ole Martin Wølstad. Eventyreren, gullgraveren,
innovatøren og forretningsmannen, født på Tasta 1.
Desember 1872, død 19. juli 1952.

Martin Wølstad ble født på Tasta i Vølstadveien 37 (GNR). 29 BRN. 73). Huset eksisterer den dag i dag, om enn sterkt ombygget, men deler av den gamle bygningen som sies å være den gamle tollboden i Stavanger, eksisterer fremdeles. Nåværende eiere er Vigdis og Reidar Tønnesen.

Hans far, Ole Thorsen Vølstad, født 16.1. 1824 i Gjesdal, død 26.2. 1895, var gift med Malene Fanuelsdotter Gjesdal, født 27.10. 1834, død 23.12. 1910. De fikk 13 barn, hvorav 12 vokste opp. Ole Thorsen var den første Vølstad som slo seg ned på Tasta. Han kjøpte gården i 1859 og det er ham Vølstadveien er oppkalt etter. (Se profilene Ole Thorsen Vølstad og Thore Vølstad)

Martin Wølstad reiste fra Tasta til Amerika bare 16 år gammel. Dette skjedde i mars 1888. Tacoma ved Stillehavskysten var bestemmelsesstedet. Grunnen til at han reiste var for å lete etter en eldre bror Olaus som var sjømann og som hadde forsvunnet. Han hadde hverken slekt eller venner der. Han fikk først arbeid på et sagbruk, The Pascific Mill, hvor han ble værende ett års tid. Deretter var han noen måneder på tømmerhogst. Reiste så videre nordover og fikk arbeid i et firma som drev laksefiske og nedlegging av laks. Fiskeplassen var Chilkat-fjorden. Båtene de brukte kaltes, Columbia River fiskebåter, en type båter som hadde et godt renommé til dette bruk.

Martin var roer for en ”russefinne”. Sesongen varte 2 – 3 måneder, og på den tiden kunne en båt fiske 6. – 8.000 laks. Om lag 100 båter deltok i dette fisket. Martin var bare med på laksefiske én sesong. Deretter reiste han videre til gruvebyen Juneau. Der arbeidet han for forskjellige gruvekompanier i til sammen fire år, han i 1894 reiste videre inn i landet til Yukon over Chilkoot-passet, inn i det området som senere ble kalt ”Klondyke”. Det store gullfunnet ved Yukon-elva ble gjort i 1896. Etter som det ryktes, dro titusener av eventyrlystne menn dit fra nesten hele verden. Martin Wølstad og andre var på plass før det store ”rushet”. De hadde så å si akklimatisert seg, før de urutinerte hordene kom farende.

Det er regnet med at rundt 100.000 eventyrere satte kursen mot Yukon, rundt. 60.000 frem til havnebyen Seattle og Vancouver, omtrent 40.000 av disse kom frem til utgangspunktet Skagway/Dyea. Av disse klarte ca. 35.000 den knallharde veien over Chilkoot til Dawson City og Klondyke, men bare ca. 15.000 hadde krefter til å drive gullskjerping. Av disse fant ca 4.000 gull, bare 300 fant så meget at de kunne kalle seg rike. Etterkommerne til Martin Wølstad er ikke spurt om hvor mye gull Martin fant. Folk som driver fiske eller som graver etter gull, forteller ikke hvor mye de får, eller hvor mye de finner. Martin fant nok gull, men om han ble rikere enn folk som slet like mye hjemme, er vanskelig å måle i ettertid.

Eldorado.

Bildet er fra Eldorado, og vi ser ”looking up French Gulch” som det står under bildet, d.v.s. utsyn oppover franskebekken. Her lå skjerpet til Martin Wølstad og kompanjongen Daniel Sanderson. Vi ser hele mine- eller gruveområdet, med ”vaskerennene” som var snekret opp av tre. Her ble massen fylt oppi, og ved hjelp av vatn ble det letteste ført bort, mens det tyngste selve gullmalmen, ble liggende igjen. Vaskingen foregikk naturlig nok om sommeren og måtte gå på omgang p.g.a. lite vatn Grushaugene er resultatene av vinterens arbeid. En grov fram den gullførende grusen under bakken, i permafrost som de tinte ved bålbrenning nede i sjaktene om natten.

Wølstad Cabin – er tittelen på bildet. Vi ser Martin Wølstad med pipe som nummer seks til venstre. Hunden ved hans venstre side ser rolig ut, men Martin finner det tryggest å holde den i bånd. De andre karene er gruvearbeidere, flere trolig av både skandinavisk og norsk opprinnelse.

Martin Wølstad var i Amerika (Canada) til 1899. Da han kom hjem, bygget han det vakre patrisierhuset i sveitserstil som ligger rett før svingen på Randabergveien 77, rett over sykehjemmet (GNR. 29 BRN. 76). Huset er restaurert og tatt vel vare på, selv om det nå er ute av slekten. I 1900 giftet Martin Wølstad seg med Inger, født Roth. De fikk 12 barn, hvorav 11 vokste opp. Han var også en kort tur over i Amerika senere.

Da hans bror, Thore, døde i 1913, kjøpte Martin gården hans ved Randabergveien. Senere kjøpte han til i hvert fall de stykkene som gikk under navnet ”Dalen” og “Kvitemyr” og også noe av Byhaugen. Han bygde ny løe i 1922 og grisehus litt sendere. Sønnene Oddvar og Gabriel overtok, og delte gården i 1947.

Martin Wølstad var en av stifterne av Stavanger og Rogalands Bank i 1925. Han var nestformann i styret fra dette året fram til 1941 og gikk ut av styret i 1942. Han var medlem av Forstanderskapet i Hetland Sparebank fra1912 til 1942, som formann fra 1917 til 1937.

Han var medlem av Forstanderskapet i Hetland Sparebank fra1912 til 1942, som formann fra 1917 til 1937

Foto: Statsarkivet

Forretningsgården (med tårn) ca. 1930. I dag
ligger Strong- og Marnburg-byggene her.

Ganske snart etter at han kom hjem, startet arbeidet med bygget A/S Forretningsgården . Det lå i Østervåg 9 og 11, og var ferdig i 1905. Attest på oppført murhus på tomten Østervåg 9 og 11 for Martin Wølstads og Marie Hansens (B. Hansens enkes) regning er gitt den 19.9. 1906. Den 15.3 1919 ble eiendommen solgt og skjøtt over til Salomon Eriksen. Den 27.12. 1923 blei navnet på gården endret til det mer kjente A/S Strong.

Blant leietakere i Forretningsgården i de første årene finner vi: Gullsmed Bernard Hansen, L. Larsen Manufakturforretning. Han hadde tidligere drevet kolonialforretning Fotografene Johan Figved og Waldemar Eide. (Waldemar Eide leide fram til 1911 da han flyttet til Nygaten 26. Han var en av Europas fremste fotografer og fikk mange ærespriser for sine portretter). Sakførerne Johan Johnsen og Thv. Birkedal, skredder Nøsen, agentene Gustav O, Abrahamsen, representerte forsikringsselskapet Bayer & Berlinske og Claudius Olsen som representerte forsikringsselskapene Commercial Union og Hansa Christian Bergrens kontor. I 1905 startet Norsk Kinematograf Aktieselskap den første kinoen i Stavanger; Victoria og året etter Østervåg Kinematograf i Forretningsgården a/s. I1919 overtok kommunen kinodriften i Stavanger. vaktmester bolig. Den 22.12. 1905 etablerte Martin ”Stavanger Jernvareforretning, Martin Wølstad & Co”.- Innehavere: Rasmus Knutsen, Martin Wølstad og Thomas Fjermestad, som også satt i styret. Han gikk imidlertid ut av styret etter bare ett år – i 31.12 1906.

Den 29.12. 1917 endres navnet til: Stavanger Jernvareforretning A/S. Innehaverne var Thorbjørn Nilsen, Martin Vølstad og Jonas Hinna. Disse satt i styret, men fra og med 24.3. 1924 besto styret kun av to medlemmer: Thorbørn Nilsen og Martin Wølstad.

Den 29.12 1917 endres navnet til: Stavanger Jernvareforretning A/S. Innehavere: Thorbj. Nilsen, Martin Vølstad og Jonas Hinna, disse satt i styret. Fra og med 24.3 1924 besto styret av to medlemmer: Thorbj. Nilsen og Martin Wølstad.

Etter ekstraordinær generalforsamling den 21.1. 1939 går Martin Wølstad ut av styret – trolig også ut av forretningen.

Det ser ut til at alle leietakerne flyttet ut da Salomon Eriksen overtok gården og etter hvert flyttet sin manufaktur og konfeksjon fra Østervåg 27.

Fra 1933 til 1938 drev og eide han hermetikkfabrikken Standard Canning Co. i Kalhammeren. I telefonkatalogen av 1933 står han oppført som innehaver. Det er utstedt skjøte på eiendommen i 1934 (Der var det mange Tastakåner som hadde sesongarbeid). Sønnen, Fredrik, var også ansatt i fabrikken. Datteren Signy, gift Reed, var på kontoret. Standard Canning Co. ble solgt til Mogens Canning i 1938.

Også på et annet felt gjorde Martin Wølstad en innsats: På et allmannamøte den 13.3. 1938 ble det besluttet å bygge Tasta Bedehus. Byggekomiteen besto av: Res.kap. Nils Øritsland, lensmann Einar Husebø, Martin Wølstad, lærer Johannes Hovda og Ole Pallesen. Han var også aktiv innen kommunepolitikken i Hetland.

Vi som gikk på Tasta skole 1940 årene og bodde i Vølstadvei/Veden området, gikk annen hver dag forbi huset til ”Gullmaen” som vi kalte ham. Jeg kan huske at i løpet av 7 år ble jeg to ganger invitert inn for å se på en stor gullklump han hadde liggende på en hylle. Dessuten hadde han en gullklump i klokkekjedet. Jeg kan enda kjenne tyngden på den når vi fikk holde den i hånden. Det var stor stas for oss ”alminnelige” å få komme inn i Wølstads vakre stuer, med gedigne møbler, lysekroner og måneskinnslamper. Samtalene kom i stand ved at vi tok av oss skoleluene, bukket pent og spurte Martin om vi kunne få lov å se gullklompen hans: ”E det kåna mi hu Inger dokker meine”, svarte han”. ”Nei,” svarte vi, ”det e den ekta gullklompen me meine”. ”Ta av dokker tregongane, og kom inn”, fikk vi til svar. (Tregongar også kalt klogger, var beksømstøvler i lær, men såler av tre.)

Martin Wølstad var en stor grunder, forretningsmann og samfunnsbygger, han var med andre ord et flott menneske!

Kilder: Martin Wølstad (sønnesønn):” Stavanger og Rogalandsbank A/S 1925 – 1950”, ”Hetlands Sparebank 50 år”, Panteregisteret, Firmaregisteret, Dagbladet Rogaland, Jan Alsvig: Tastabilder 1 og ll, Kjell Bols.

J.K.Torgersen, Tasta Historielag

Lay-out: Lars Ikdal