30 0

30 – 0 Høye, Innledning

Høye er den minste gården på Tasta. Den har fått navnet etter “Høyehaugen” med gravrøyser som forteller om tidlig bosetting Tidligere ble navnet skrevet med I, men nå er det offisielle¨ navnet Høye, men begge skrivemåtene er i bruk

 

Grensen mot Nedre Tasta krysser E 39 ca, 500 m fra Tastatorget og grensen mot Randaberg ca. 100 m før rundkjøringen på Grødem . En del av Høie ligger på høyre / nordøstsiden av

E 39 ( 4 bruk ) Fra E 39 går grensen mot Nedre .Tasta vestover parallelt med  Kvernevikveien, bak husrekken på høyre side,- opp til Leikvoll /Randaberg – går rundt Høyehaugen, nordover til E 39.

 

Frem til reformasjonen var Høye klostergods under Utstein kloster, senere ble den også nevnt som klostergods selv om den tilhørte kongen og ble forvaltet av hans embetsmenn i byen..

 

Vi vet lite om befolkningen på 1700-tallet. Høie er ikke tatt med i folketellingene 1701 og 1758. men ut fra døpte i kirkebøkene må det ha vært en del husmannsplasser / familier

men de finnes sjelden som gifte eller døde på Høie

.

Michael Tronson g. m. Marie Larsdtr Årdal

I 1801 er nevnt 1 familie: Ole Michaelsen 30 år bonde

g. 29/10 1798 m. Sophie Olsdtr 25 år Bergeland Årdal

barn:  Ole 1 år d. 15. s. i Trin. 1799,   John * 24/10 1802  Høie, Sissel * 18/8 1805 Martha * 12/1 1808 og Michael * 3/6 1811

Familien flyttet til Ølberg 1814 og fikk sønnen Ole II * 21/1 1815

 

1825 sokneprestens kladdelister: 3 selveiere, 5 husmannsplasser, 26 personer

Matrikkel 1838: 8 selveiere

” ” 1850 10 selveiere

Folketelling 1865 10 selveier 54 personer

” 1875 ” ” 52 “

1891 ” 60 “

1900  11 ” 36 “

Tidlig på 1800-tallet ble gården solgt ut til selveiere og i 1832 var det et Storskifte som berørte   både hus,   dyrket mark og myrer til   7 selveiere. Det er ingen gammel bebyggelse som kan spores tilbake til 1700-tallet. men det ligger noen fraflyttede hus oppe i skråningen mot Høyehaugen

 

Ingen av brukene kan regnes som storgårder.

Kreaturhold i 1865: 3 hester, 15 stort kveg, 18 får og 1 svin.

Jordbrukstelling 1912: 8 ” 23 ” 19  ” 9 “

” dyrket areal ca. 350 mål = gjennomsnitt ca. 40 mål pr. bruk

 

Det er ingen bymessig bebyggelse på Høie, det er fortsatt jordbruksområde og deler er båndlagt som regionalt grøntdrag

Flere artikler fra samme kategori: Folk og Gårder