"LYKKENS PRØVE"

Tilleggsopplysninger:

Ved spørsmål til avdelingsleder førsteamanuensis Harald Hamre ved Stavanger Sjøfartsmuseum, vedrørennde galeasen "Lykkens Prøve", har han sent oss følgende opplysninger:

GALEAS "LYKKENS PRØVE", KJENNINGSSIGNAL: JHRV

Galeasen "Lykkens Prøve", som målte 56,5 brutto registertonn og var 68 fot lang, var bygd i Skånevik i 1863. Den ble innført i skipsregisteret i Stavanger 29.12.1904, men hadde tydeligvis hatt en tilknytning til vårt distrikt før det. I skipsregisteret er bl.a. følgende dokumenter nevnt:

Kjøpekontrakt fra John Andreassen til Martin Knutsen på 1/3 i "Lykkens Prøve" for kr. 950,
datert 03.07.1893.
Kjøpekontrakt fra Bertinius Jansen til Gabriel Byberg på 1/2 i "Lykkens Prøve" for kr. 1500,
datert 22.01.1897
Kjøpekontrakt fra Bertinius Jansen til Martin Knudsen på 1/6 i "Lykkens Prøve" for kr. 500,
datert 22.01.1897

  
  
Vi kan dessverre ikke se at disse dokumentene er tinglyst i Stavanger. Det er dermed sannsynlig at de ble tinglyst i Hetland og forhåpentligvis innført i pantebøkene der. Pantebøkene er oppbevart på Statsarkivet i Stavanger.

Ved registreringen i 1904 ble Martin Knudsen og Gabriel Byberg, som altså eide halvparten hver, oppgitt å bo i "Dusevig pr. Stavanger". Galeasen ble solgt ved skjøte datert 16.06.1909, til Mauritz Langeland på Jørpeland for kr. 2150. Han solgte henne videre til Theodor Tørrissen i Mosjøen i 1911.Fra 1916 til ca. 1921 tilhørte hun Marcelius Bertnes, Bodin, Bødø. Fartøyets endelige skjebne er ukjent for oss.
(Trykk på bildet for større versjon)

"LYKKENS PRØVE"
Foto: Tilhører Stavanger Sjøfartsmuseum. Fotgraf Julie Lund.
  
   Galeasen "Lykkens Prøve" ligger her ved Bergensbryggå i Dusavik. Brygga ble byget av bøndene rundt i distriktet med tanke på "Bergens-hevdå." Det var Gabriel Byberg d.e. som eide galeasen sammen med Martin Knutsen Dusevik, eller Martin Knutsen Midtholm, som han kalte seg senere, da han flyttet til Midtholmen (ved Steinsøy). Martin førte galeasen og Osmund Byberg var kokk om bord. Galeasen hadde en fortid som jekt. Den ble ombygd fra jekt til galeas i årene rundt 1896/98, ved verftet til Magnus i Hogganvik. Mens den var jekt, ble den visstnok blant annet brukt til å frakte materialer/trelast, blant annet fra Arendal. Det var trolig på en slikt tur, mens den var jekt, at den var ute i et veldig hardt vær. Mannskapet trodde forliset var nær. Da det~ ble foreslått å fire seilet, skal gamle Gabriel Byberg ha sagt: "Ladet stå til- vi er så gamle likevel." (Detgikk bra.) Som galeas ble "Lykkens Prøve" brukt i den såkalte pudretfarten - med "Bergens-hevd". Det var Bergens Pudretfabrik som leverte gjødsel. "Pudret-hevd" var gjødsel fra Bergens-doene, blandet med torvstrø, slik at den fikk en konsistens, som gjorde den lettere å frakte. Det ble også fraktet ren dohevd (kagge-hevd) i tønner. Det kunne "gå gang" i slike tønner dersom de ble liggende lenge i varmen, og når galeasen kom ut i urolige farvann, hendte det at tønnene "eksploderte", slik at lokket føk til himmels, helt opp i mastehøyde, fortelles det. Bergenshevd-kundene var bønder fra distriktet, Randaberg og Jæren. De kom til Dusavik med hest og kjerre og kjøpte gjødsel. Det fortelles at neven ble brukt til å stryke av med, slik at det ikke ble for godt mål. (Det var kanskje den foredlede hevdtypen, "pudret-hevd", som ble behandlet så nøye.)
Kilde. Jan Alsvik: Tasta-Bilder. Gamle bilder fra Tasta 1900-1960