GÅRDSBRUK PÅ TASTA                       Gårdsbruk register.      

                                        

 

                                              F O R O R D

 

                   Det gamle "Gårdsprosjektet" er forbedret, og blir nå erstattet av:

 

                            " FOLK OG GÅRDER PÅ  TASTA 1800 - 1950 "

 

Det er ikke ment som en "heldekkende" bygdebok, men heller som hjelp og inspirasjons-

kilde for alle som vil granske slekten sin.

 

På 1700-tallet var mesteparten av folket   husmannsfamilier som kom som nygifte og

flyttet fra når de ble gamle. Det er få Tasta-familier som har røtter tilbake til 1700-tallet.

På begynnelsen av 1800-tallet ble det forandringer i bosettingen.  Kongen og kirken

solgte ut sine store eiendommer. Kjøperne kom fra hele fylket og lyngheiene ble ryddet

til åker og eng og torvmyrene ga brensel, for det var ikke skog på Tasta.

Noen få "innvandrerfamilier" tok gårdsnavnet med som familienavn, så det var en

viktig del av prosjektet å finne ut hvor de andre kom fra; kommune, prestegjeld, gård og

hva foreldrene het. Da kan en gå til aktuelle bygdbøker og finne slekten videre bakover.

 

På 1940-tallet begynte den bymessige utbyggingen på den indre delen av Tasta, men

det var forholdsvis få av de nye " Tasta-buene " som hadde røtter på Tasta.

 Det er bare disse som er tatt med her.

 

Kilder:

Kirkebøkene for Stavanger begynner i 1688 og frem til 1848 er de felles for by- og landssogn,

da blir Frue eget sogn.  Frem til 1815 er det bare dåpsdagen som er ført inn i kirkeboken.

 

Folketellingen 1801 er den første fullstendige telling i Norge. Senere var det telling hvert

10.år: 1815 til 1875. Alt grunnlagsmateriale for tellingene 1815 - 1855 er tapt, det er bare tall / statistikk.  Et av unntakene er Hetland, hvor sokneprestens kladdelister 1825 og -35

er bevart, men bare med fornavn og alder. 1865 og -75 tellingen er også landbrukstelling,

"kreaturhold og utsæd" 1 tønne = 160 liter. I begge disse tellingene mangler mange

husmenn og fiskere.  Det er bare alderen som er oppgitt og skrivemåten på navn kan være

ulik fra kirkebøkene.

 

På 1800-tallet er alle brukene blitt registrert etter 3 systemer "Matrikler".  1 1838 og 1850

ble alle brukene registret med fortløpende nummer. I 1838 hørte Tasta til Goa thinglag med

154 bruk, brukene på Tasta hadde numrene 96 - 126.  I 1850 hadde Hetland herred 333 bruk

og brukene på Tasta hadde numrene fra 272 til 333.  Når nye bruk ble utskilt beholdt det

nummeret med en bokstav i tillegg.  I matrikkelen 1886, som gjelder fremdeles, fikk

de 4 gårdene på Tasta numrene 28 – 31, og brukene fikk et fortløpende nummer; 28 - 1 osv.

Nye bruk fikk de første ledige nummer.

 

Brukene fikk også ny Matrikkelskyld, en form for verditaksering.  Alle landets landeiendommer, utenom Finnmark, fikk samlet takst på 500.000 mark, 1 mark = 100 øre.  Dette beløpet ble delt ut på fylke, kommune, gård og bruk

 Når nytt bruk ble fradelt, ble skylden også delt. Hvis et bruk med skyld 100 øre ble delt i 2 kunne delen med husene bli 60 øre og den andre 40 øre. Slik fortsatte det med nye bruk/tomter og deling av skyld, til det ble så mange at hele systemet sprakk.

Opplysningene om brukene finnes i Panteregister (for Hetland) og i Pantebøkene

 I Panteregisteret /grunnboken har hvert bruk sin side hvor alle tinglyste dokumenter, skjøter, pantebrev, kontrakter mm. blir registrert med henvisning til Panteboken hvor hele dokumentet er innført (Sorenskriveren i Jæren og Dalane til 1868, videre sorenskriveren i Jæren)

 

Disse kildene ligger på Digitalarkivet med ulike klausuler; 60, 80 og 100 år, tinglyste dokumenter har ingen klausul

 

Vi har valgt å legge ut et bilde på hvert bruk, fra 1950 -årene tatt av Sigurd Aartun.  Mange

av tunene/ bygningene er nå revet eller ombygd.

 

Det er 2 søkemuligheter, brukene etter gårds-  og bruksnummer eller alfabetisk på etternavn

etter siste eier. Til hver av de 4 gårdene er det en innledning som ligger som første side på

de respektive bruk nr. 1

 

Dette er den første "bygdeboken" i Rogaland som blir gitt ut elektronisk. Det vil gi mulighet til å

rette opp feil og etter hvert fortsette frem til kommunesammenslåingen i 1965.

 

Vi er takknemmelige for tilbakemeldinger om feil eller mangler. Disse vil ble lagret til alle 4 gårdene er lagt ut og så vil det bli prosjekt med å rette nødvendige feil.

 

Takk til alle som har bidratt med nyttig informasjon til mitt arbeid, og aller mest takk til

Lars Ikdal som i mange år har vært, og er fremdeles ansvarlig for lagets hjemmesider.

 

 

Tasta, november, 2017

 

 

                         Ivar Andersen                                            Kjell Bols

                  leder Tasta Historielag                                     prosjektansvarlig

 

 

                                              Gårdsbruk på Tasta.            Gårdsbruk register.

 

 

 

Gård  28   Øvre Tasta

Grenser:  I sør,  mot byen  fra gammelt av et steingjerde fra Knudmannstenen på Byhaugen langs Lyngveien og  Esbjerggt) og ned mot Kalhammervigen

 Mot vest : Prestveien-  parallelt med Randabergveien - krysser Randabergveien ved Myrveien , og går rundt Martin Vølstad's eiendom  ( 29 - 76  ) , krysser Randabergveien og fortsetter langs Gamle Randabergv.  Grensen går opp mellom Bedehuset og skolen  og ned i   skråningen  langs  Eskelandsveien, gjennom Osebergfeltet,  krysser Eskelandsveien  rett før Shellstasjonen  og   ned til det gamle bekkefaret innerst i Lille Dusavik, slik at Thorsastranden og Vardeneset hører til  Øvre Tasta  I øst : Byfjorden.

Ved byutvidelsen  i 1878 ble Kalhammervigen og en stripe ut langs Byfjorden lagt til byen.

Gården har tilhørt Kongen,  og ble  fra slutten av 1700 tallet  solgt ut. den siste delen
til Thore  Trulsen i 1833

  I manntall 1664 er det  2  familier. Kristen Persen med 2 sønner og tjener  og Nils Enoksen med

   2 sønner og 3 tjenere

  I 1701  nevnes Øfre Tasta som Laugmandens Residentzgård beleves av gemene bønder:   

                   Christen Pedersen, g.  m.  Elen Aslachsdtr  sønn  Christen  *  29/5  1692

                    Peder Christensen, uten familie

                 og Torgier Torgiersen.  g.  m.  Giøe Jonsdtr

                               barn: Anne  *  4/12 1698           Torgier III  *  x/6 1706

                                        Torgier  I  * 10/2  1702     Joen  *  18/6  1713 ( kirkebok for Stvgr )

                                            "   "    II  *  18/3 1703

Laugmanden het Nils Kristiansen, bodde inne i byen og fikk inntektene fra Kongens eiendommer.

Folketall og antall bruk:

 Alle folketellingene frem til 1825/35 er mangelfulle og i de 2 eldste er bare mennene i familien og mannlige tjenere tatt med.

       Sjelergister  1758:  7  familier,   31 personer

      Folketelling  1801:   8 familier;     45 personer

       "  "  1825:  *)  15 familier, 3 selveiere, 5 leilendinger, 7 husmenn og arb,    66  personer

                                                                                    (  * kilde: sokneprestens kladdelister)

Matrikkel    1838:   10 bruksnr.

   "      "       1850:    54     "

   "       "      1886:    71   "   fordelt på 60 eiere.

                    Dette antall gårdsbruk var nokså uforandret frem mot 1950-tallet,

Landbrukstelling 1910:

         63 bebodde  hus,  443  personer

         50  hester,  270  storfe,  125 sauer,  202 griser

Etter krigen  startet den bymessige utbyggingen, fra bygrensen opp mot Tastaveden. 
På 1950-tallet var det  ca.  75 gårdsbruk og  ca.  200 nyere  bolighus, 
og en mindre del av disse  var bygd av folk med røtter på Tasta, - 
og som  er  tatt med i denne historien.

 

  Gård  29   Tasta
  Gård  30   Høye
  Gård  31   Finnestad