Kirsten har alltid lest mye for ungene. Her med barnebarnet Siri for ca. 30 år siden.
 Okkupasjonstiden har ikke Kirsten lyst å snakke så mye om: - Krigen var en ubehagelig tid. Jeg låg lavt i terrenget, jeg synes ikke jeg kunne være med på noe. Men jeg dyrket grønnsaker ute på Tasta og solgte eller ga dem bort.
Vil du gifte deg?
På sommeren i 1944 tok livet plutselig en annen vending. Hun hadde fått nyss om at tyskerne kom til å ta alle tomme hus i Hetland kommune, som Tasta var en del av fram til 1965, og tok affære umiddelbart:
- Jeg ringte til Lars sporenstreks og spurte: Vil du gifte deg? Det var ikkje noe samboerskap den gangen, men vi var forlovet med ring og det hele. Vet du hva – det er en bok verdt, hvordan vi fikk til hjemmet vårt. Der va ingenting å få fatt i. Da måtte man ver oppfinnsom!
Lars fikk et møbelverksted på sitt hjemsted i Hardanger til å lage spisestue, og Kirsten fikk fatt i sekker, farget noen av dem røde og tryllet fram grå- og rødstripete golvtepper til stua. De fikk det veldig koselig, synes hun. Etter hvert kom det tre jenter, og i begynnelsen fortsatte Kirsten å arbeide:
- Men du vet, da hadde vi ikke den tiden vi har nå, nå har de ett år svangerskapspermisjon. Og då Gro var liten, så hadde vi en hjelp hjemme, og jeg gråt og Gro gråt. Det var ikke lett. Nå skal de jo i barnehave. Jeg var en mor som kunne sanger og all slags, men jeg tror at barn har godt av å gå i barnehage. Men jeg sluttet jo i rikstelefonen da Åse kom.
Et respektert yrke
Da minstejenta Eli va seks år, begynte Kirsten å tenke på utdannelse igjen og bli lærer. Hun hadde sin mor boende i et lite hus ved siden av sitt eget og var trygg på at ungene hadde det bra og at det kom mat på bordet. Mannen Lars støttet henne også hele veien. Stavanger hadde ikke lærerskole på 1950-tallet, og undervisningen begynte i såkalte Statens lærerskoleklasser på forskjellige skoler. Kirsten syklet fra Nylund til Svithun til Kannik og Våland det første året. Det andre året gikk hun på den maritime skolen på Kalhammeren, og der ble det straks ”mye mer svung” på det.
I 1960 var Kirsten ferdig lærer i godt voksen alder. Og lærer var et yrke det sto respekt av denne gangen. Hun hadde tatt lærerskolen veldig alvorlig og må ha vært en mønsterelev. Hun var lærer på Kampen skole helt til hun ble pensjonist, men sørget også for å ta videreutdannelse i spesialpedagogikk og som øvingslærer.
Huset i Myrveien ble fast bosted i 1944.
Samfunnsengasjement
Kirsten har alltid vært samfunnsengasjert. Hun er til og med villig til å innrømme det: - Jeg følger nøye med på alt som foregår når. For eksempel dette med muslimene som nå går til opprør mot Vesten, fordi de har laget tegninger av Muhammed. Jeg synes at vi bor i et fritt land, og vi har lov å offentliggjøre hva vi vil. Men muslimene føler seg ikke respektert – det forstår jeg veldig godt. Og tenk hva religionskriger der ha vært i verden!
Hun var medlem i bystyret i en periode og i Tasta bydelsutvalg i to perioder for partiet Venstre. Da var hun for lengst pensjonist, men få av de yngre kunne måle seg med henne når det gjaldt glødende engasjement og lokalkunnskap. I dag er hun uenig med
mange av Venstres synspunkter, og en vakker dag benyttet hun anledningen til å «»melde seg ut – sporenstreks, som hun sier.
Hjertesak bydelsavis
I den første perioden – sånn circa for 13 år siden – ble en avis for bydelen hennes største hjertesak.
- Jeg synes at en bydelsavis er et kulturtilbud til samtlige beboere i bydelen. Så trodde Jeg vi kom nærmere en annen, men i dag vet jeg ikke om de så er fra en annen kant ser på avisen som et bindemiddel. De hadde bydelsaviser på Storhaug, Madla og Hundvåg, og jeg dro og undersøkte og lagde eit heilt oppsett til de andre i bydelsutvalget. De syntes det va herligt. Det vanskelige var å komme i gang med avisen, finne folk som kunne skrive og lage den.
Kirsten har ikke så lett for å gi seg, og det gjorde hun heller ikke da. For øvrig føler hun behov for å si noe om bydelsutvalget: - Jeg tror at bydelsutvalget er noe helt annet nå enn det var i min tid. Det satt flere folk som stilte med en veldige lokalkunnskap, slike folk finnes ikkje i dag. Så synes jeg at politikerne i byen tok mer hensyn til oss i bydelen.
Og selv om hun har gått ut av aktiv deltakelse i politikken, er hun fortsatt opptatt av alt så angår bydelen hennes: - For eksempel det med Ryfast. Jeg er mest enig i at de kunne ta Ryfast over fra Hundvåg til Schankeholen, og at det ikke berører Tasta i det hele tatt. Jeg tror motorveien vil komme til å gjøre mye galt, skitt, støy og støv!
Kirsten har alltid hatt sterke meninger. Har hun aldri kommet i konflikt med noen for det?
- Å jo, jeg har det. Men jeg kan ikkje huske per i dag hvem jeg har kommet i konflikt med. Det har eg lagt bak meg…
Det hun ikke har lagt bak seg, er interessen for bøker (”Jeg fekk så mye bøker i jebursdagen min…”) og reiser (”Jeg synes det er så kjekt med alle synsinntrykkene”). Senest i fjor var hun på cruise i Karibien med datter, datterdatter og et oldebarn. Dessuten sørger de seks barnebarna og snart åtte oldebarn for at det blir en del farting. Kirsten er populær deltaker i brylluper, barnedåp og runde bursdager.
Hun har passet på å få et interessant liv.
|
