Vedlegg 2. Gunnar Skadberg har gransket Elias i detalj. For dem som har interesse av Elias Tastad, henvises det til hans artikkel i Rogaland Historie og Ættesogelags årbok av 1994: Ætt og Heim: ”Elias Tastad – en stavangersk åndshøvding ”. Som nevnt tidligere, har kvekerbevegelsen aldri blitt særlig stor i Norge. (Medlemmene ble forfulgt av myndighetene, og noen utvandret av denne grunn til Amerika med Restauration i 1825. Dessuten driver bevegelsen verken misjon eller reklame for seg selv.) En annen ekspert på Kvekerne, Hans Eirik Aarek, opplyser for eksempel et ved folketellingen i 1865 oppgir bare 473 å være kvekere. Manntallslistene i bevegelsen viste imidlertid at det tre år senere - i 1865 - kun var 175 innskrevne medlemmer. På den andre siden har Kvekerne opp gjennom årene hatt stor betydning - ikke minst når det gjelder fredsarbeid og humanitær hjelpevirksomhet, men også politisk. For eksempel medvirket de sterkt til at den forhatte Konventikkelplakaten som blant annet forbød lekfolk å forkynne evangeliet, ble opphevet i 1842. Sammen med blant andre norske katolikker bidrog de også sterkt til Dissenterloven ble vedtatt i 1845. Den ga fritt fram for å starte og tilhøre andre religiøse samfunn i Norge (enn Kirken) og rett til fritt å utøve sin tro ”innen lovs og ærbarhets grenser”.