Slektsstevne for Anna og Edvard Finnestads Eftf.

Finnestadslektens logo

25. - 28. juni 2005

Forl�pet til dette 4 dagers slektsstevnet startet i 2002 da den lengstlevende av Anna og Edvard Finnestads barn d�de. Etter begravelsen tok noen av barnebarna seg en kaffekopp. Der dukket sp�rsm�let opp: Hva n�? N� var det plutselig vi barnebarna som var eldste generasjon og hadde "ansvar" for slekten. Man besluttet at noe m�tte gj�res med dette.

Det ble derfor kalt inn til s�skenbarntreff (vi barnebarna bruker � kalle oss s�skenbarna) p� Hummeren hotell i juni 2003. De aller fleste m�tte, det var bare dem som bor i Amerika som ikke kom. P� treffet ble det nedsatt en komit� som hadde som form�l � f� til et slektsstevne i juni 2005. Komiteen har nedlagt et voldsomt arbeid. Det ble blant annet opprettet et nettsted, vi har f�tt v�r egen logo, og man innstiftet Anna og Edvards bryllupsdag 5. februar som Finnestad-dag. Hvert �r p� denne dagen m�tes slekten (alle som har anledning til det) p� en bestemt restaurant i Stavanger.

Stevnet startet som planlagt l�rdag 25. juni p� Viste Strandhotell. Det var str�lende v�r, og hele 167 personer, hvorav 10 hadde kommet fra Amerika, deltok p� stevnets f�rste dag. Dagen fikk et historisk preg over seg, for en hel del hadde fulgt oppfordringen fra stevnekomiteen om � ha p� seg antrekk anno 1905. Da registrering og gruppefotografering var unnagjort, var det tid for lunsj i hotellets restaurant.

Etter lunsj var det samling p� stranda til leker for store og sm�. Man gikk p� stylter, singlet med singleband, kastet p� bokser, hadde sekkel�p og nye mer. Alle som deltok fikk diplom, og det sp�rs hvem som moret seg mest, barna eller de voksne. Lekene p� stranda ble avsluttet med brenning av et stort b�l med innlagt fyrverkeri. B�let skulle ha blitt brent Sankt Hans-aften, men vindretningen da gjorde at brannvesenet nektet. Vinden var mer gunstig den 25, s� vi fikk tillatelse. B�let ble tent tidlig fordi de fleste barna ikke skulle v�re med p� festmiddagen om kvelden.

Under festmiddagen s�rget egne krefter for underholdningen.

S�ndag 26. juni dro vi p� busstur. Flere av Annas aner bodde p� B�, s� turen gikk via Vistnes over B�. Vi hadde en stopp p� Tungenes fyr f�r vi kj�rte videre til Ryggastraen hvor Anna bodde som ung. Huset hun bodde i er n� revet. (Se lenken Ryggastraen i neste kapittel.) Ferden gikk s� til Finnestad, hvor vi s� p� Edvards barndomshjem, og videre til det lille g�rdsbruket Myr� hvor Anna og Edvard levde med sine 10 barn. Huset, som eies av to av barnebarna, st�r der enda, men l�ven er blitt garasje. For tiden bor det ingen i huset, s� vi kunne g� inn. Dette ble for noen av oss et sterkt gjensyn. Barndommens minner str�mmet p�. Siste stopp f�r vi returnerte var p� Hetland Kirkeg�rd. Der la eldste og yngste barnebarn, 75 �r gamle Mary Ann Carlson og 54 �r gamle Grete Lyngaas (begge er f�dt Finnestad), ned krans p� sine besteforeldres grav. Mary Ann, som bor i Amerika, hadde aldri m�tt sin bestemor og bestefar, s� for henne ble det en meget sterk opplevelse.

Mandag 27. juni dro vi p� sightseeing i fjord og fjell. Med b�t inn Lysefjorden til Lysebotn og buss videre til Sirdal, Hunnedalen og til Stavanger. Starten fra Fiskepiren var noe bedr�velig. Til v�r store skuffelse hadde Stavangerske satt inn den gamle bilfergen Sand som erstatning for Turistferja. Salongen p� Sand ligger i bunnen av b�ten, og har ikke s� mye som en glugge � se ut av. -Nei, dette var d�rlige greier � by v�re amerikanske slektninger. Dessuten var det gr�v�r og stundom yr i luften. Men stemningen og v�ret bedret seg etter hvert. Vi hadde vinden bakfra, og det viste seg at det gikk an � sitte i vindstille oppe foran broa under hele seilasen, s� turen ble likevel en opplevelse. Jeg skal ikke pr�ve p� � beskrive naturen i Lysefjorden, den m� oppleves. Men for meg var Fantah�l� et gledelig gjensyn. Det heter Fantah�l� fordi det var her fantene gjemte seg n�r lensmannen var ute etter dem. Jeg visste ikke da at stedet het Fantah�l�, men jeg kjente meg straks igjen. For det var her at en kamerat og jeg for over 40 �r siden fort�yde Kommedalssnekka "Flipper", steg i land, for s� i ungdommelig dumdristighet � klatre opp. P� grunn av at vi stadig utl�ste steinsprang m�tte vi klatre i hver v�r tras�, s� vi mistet etter hvert kontakten med hverandre. Men vi kom begge velberget fram til Prekestolhytta. Da var v�ret blitt s� d�rlig at vi ble frar�det � g� ut p� Prekestolen, det var for farlig. S� p� Prekestolen har jeg aldri v�rt. I Lysebotn ventet bussen p� oss, vi kj�rte de 27 h�rn�lssvingene opp til Sirdal (jeg gav opp � telle hvor mange "My God!" som h�rtes for hver sving), og med et par stopp underveis, returnerte vi til Stavanger. V�re amerikanske slektninger var mektig imponert av turen, som alt i alt var vellykket.

Tirsdag 28. juni ble stevnet avsluttet ved at et av barnebarna inviterte til grillfest. Den enkelte tok med seg mat og drikke. Det ble en koselig kveld og en fin avslutning p� stevnet. Dagen etter reiste v�r amerikanske slekt tilbake til Amerika.

Se bilder fra stevnet

Litt Historikk:

  
  
Anna Bertelsdotter (1882 - 1965)
   Anna Bertelsdotter ble f�dt p� Rygg i Randaberg i 1882.

Edvard Finnestad ble f�dt i 1875 p� g�rd nr. 31. bruk nr. 1. Finnestad i Hetland. Han arbeidet som r�rlegger. Omkring 1891 dro han til USA. Ved �rhundreskiftet kom han hjem p� bes�k, og p� en dans i Ryggastraen traff han Anna. Hun bodde for�vrig i Ryggastraen p� den tiden.

Anna har fortalt oss om deres f�rste m�te. Hun var ikke en vanlig deltaker p� denne dansen. Nei, det var hun som trakterte trekkspillet! Edvard kunne ikke stirre seg mett p� denne livlige jenta og lurte p� hvordan han skulle f� kontakt med henne.

  
Nils Edvard Finnestad (1875 - 1955)
  
   Til slutt tok han mot til seg og gikk bort til henne, b�yde seg ned og sa: "Du e ei fine ei, du!". Anna kikket opp, kneiste med nakken og sa, lett irritert: "Eg vett det!".
Edvard gjorde nok et like sterkt inntrykk p� Anna som hun gjorde p� ham. For til tross for at hun var forlovet med en annen p� det tidspunkt de m�ttes, s� fulgte Anna med Edvard da han reiste tilbake til Amerika i 1902. Edvard dro tilbake i mai og Anna fulgte etter om h�sten. Les: Anna drar til Amerika

De slo seg ned i Badger, et norskdominert tettsted i Webster County, Iowa. S�nnen Christen ble f�dt der. Badger ligger nord i Webster County, n�r grensen til Humboldt County. Dit flyttet Anna og Edvard etter noen �r (en gang mellom 1904 og 1907). Der forpaktet de en g�rd av en person ved navn Ted Twight.

Anna og Edvard fikk fem barn mens de bodde i Amerika: Christen, Mary, Ester, Selmer og Asbj�rn. Anna led imidlertid sterkt av hjemlengsel, s� i 1911 tok Anna og Edvard de fem barna med seg og flyttet hjem til Norge. De kj�pte et g�rdsbruk p� Nedre Tasta (Gnr 29, Bnr 45). Der kom de siste fem barna til verden: Petra, tvillingene Malene og Bertel, Torborg og Ingrid.
Se familiebilde her

De tre guttene som ble f�dt i Amerika reiste etter hvert tilbake dit. Christen og Asbj�rn for � sl� seg ned der for godt. Mens min far Selmer, som bare var 16 �r gammel f�rste gang han alene reiste over, tok veien fram og tilbake flere ganger f�r han i 1936 slo seg ned i Norge for godt.

Arne Finnestad
Referent