Det store rennebilløpet 2006.

Løpet som fikk et historisk preg.



Løypetraseen. (Kart hentet fra Dreyers Kartbok)
Det var et strålende vær som møtte deltagere og publikum da det tradisjonelle rennebilløpet Tasta Grand Prix fant sted i Gjerdeveien lørdag 29. april. Blant publikum befant også Tasta Historielags utskremte medarbeider seg. Historielaget var nemlig blitt utfordret til duell av leikarringen Vardeleik. Historielagets formann Jan K. Torgersen, heretter kalt JKT, tok imot utfordringen ved at han selv stilte opp som sjåfør.

JKT, som er pensjonert sjøkaptein og plattformsjef, stilte til løpet i full kapteinsuniform med lue, ordener og det hele. Men til stor skuffelse måtte lua, av hensyn til sikkerheten, byttes ut med hjelm under selve løpet. JKT hevdet at det var 60 år siden han sist hadde sittet i en rennebil, og støtteapparatet (historielagets utskremte) lurte på om han hadde tatt med nok plaster.

Løpet var inndelt i flere klasser, fra de yngste til de eldste. Stavanger Skateboard Klubb stilte også med en tropp som rant på rullebrett. Det skulle startes en om gangen, med de yngste klassene først. Da løpet begynte hadde historielagets utskremte tatt stilling i utgangen av første sving. Man kunne ikke se starten fra dette punktet, men man regnet med at om sentrufugalkraften ble for stor, så var det her det ville bli bruk for støtteapparatet.

Den første bilen var en toseter, den klarte svingen bra men begynte å slingre nedover bakken, for så å velte rett før målpassering. Det gikk heldigvis bra både med fører og passasjer, og det skjedde ikke flere uhell av betydning. Men man famlet i lommen for å kjenne etter om plasteret var på plass til JKT skulle kjøre.

JKT skulle starte først av de to duellantene. Han hadde fått tildelt en bil som var utstyrt med boggi både framme og bak, så det skulle ikke bli noe problem med overvekt. Starten gikk, og man ventet spent på at han skulle dukke opp              (Trykk på bildene)
i svingen.

Kapteinen husket nok at den korteste avstand mellom to punkter er en rett linje,
og han hadde satt sjøbein så mange ganger at den fille sentrifugalkraften ikke var noe å bry seg om. Han kuttet svingen elegant, rettet opp, fant midtskipsmerket, la roret midtskips og fulgte så en snorrett bane mot mål. Well done! -Nå var det bare å vente på Vardeleik.

Vardeleik rundet svingen i en svær toseter. Historielagets utskremte tenkte at dette kunne aldri gå bra. Man får jo bedre fart med stor vekt ned en bakke. Men stor tonnasje er også vanskeligere å navigere, så kansje det ble for mye dødvekt, for Vardeleik klarte ikke å holde samme stø kursen som JKT holdt, så de tapte med et ½ sekund. Som en gammel arbeidskammerat av meg brukte å si når han hadde løst et vrient arbeidsoppdrag: "Har seilt ei stund vett du". Det utsagnet står visst ikke til skamme.

Den utskremte kunne dessverre ikke være med på premieutdelingen, så han har ikke noen flere resultater å vise til. Men JKT forsvarte altså Tasta Historielags ære og vant duellen, han fikk også premie for beste kostyme. Så om noen synes at denne reportasjen har slagside, så har de aldeles rett.

Tekst, Arne Finnestad. Foto, Kari Ruud Torgersen