Torvskjæring i Tastamyrå

 

                                             

                             T O R V M Y R E R   P Å   T A S T A

                                                          av

                                        Bjørg Ragnhild Aksdal

 

Langs den lange kysten vår fra Lindesnes til Finnmark har torvmyrene vært viktige for folk i mange hundre år. Kysten var bar og skogløs, og en måtte dra langveis for å få tak i ved. Dersom torva ble tørket riktig,var den en god erstatning for ved. Torvmyrene lå i nærheten av gårdene der det var våtmark.

Brensel måtte en ha både til matlaging og varme gjennom kalde vinterer. Spesielt før elektrisiteten ble oppfunnet, var det en nødvendighet med torv eller ved. Etter den tid også for å spe på med til matlaging og oppvarming.

Bøndene  nyttet også torv til gjødsel.  De spredde torvstrø i fjøset og blandet den med kumøkk. Da blandingen hadde tørket inn, var den blitt lett og grei til å spre utover på markene. 

Fra gammelt av kunne alle gå i torvmyra og spa ut torv, men på slutten av 1800-tallet ble det foretatt en offentlig utskiftning.  Myra ble delt inn i teiger, og oppsitterne rundt myra fikk hver sin teig. Dersom en ikke fikk en teig gjennom utskiftningen, kunne en leige en teig. En kunne og så hyre en mann til å arbeide for seg dersom en trengte torv til vinteren og ikke kunne være med selv. Timebetaling var vanlig, med mat og middagskvil inkludert. 

Blant mange politisk interesserte på 1800-tallet ble en myrateig verdifull på en annen måte. Det ble ikke innført allminnelig stemmerett i Norge for menn  før i 1898, og for kvinner i 1913. Stemmeretten var før den tid blant annet knyttet til eiendom.  Det ryktes at partiet Venstre kjøpte opp myrateiger til velgerne sine, men dette er ikke bekreftet. En kunne kjøpe seg en myrateig selv også. Dersom teigen var innført i matrikkelen og betalt eiendomsskatt for,  fikk en stemmerett ved riksvalget. På Tasta gikk det ikke slike rykter, men i Levanger står det en bautastein med innskriften ”Myramannen”, og årstallet for hans død er 1869. 

Det har vært mange myrer på Tasta som det er skåret torv i. Noen av bøndene skar torv så langt fram som til 1950-tallet. Men tilgangen på elektrisitet og koks forbedret seg i raskt tempo.  Mange myrer ble lagt igjen  til jordbruksarealer og bebyggelse.

Tastamyra som var en av de største myrene på Tasta, lå der hvor Eskelandssvingen ligger i dag.  Noe av myra er blitt dyrket til jordbruksareal. Dette arealet tilhører Jan Eskeland og Kåre Pedersen i dag. 

I 1964 solgte Laurits Aadnesen sin myrteig i Tastamyra til Stavanger Kommune.  Teigen var i underkant av 5 mål.  Kommunen skulle grave kanal fra Tasta gjennom myra til Dusavik. 

Torvald Aartun var også eier av en teig i Tastamyra. Familien skar torv i mange år, men på begynnelsen av 1960-åra solgte de teigen til en familie som het Rage. De satte opp et koselig, lite hus der. Men da de etter noen år oppdaget at det var helsefarlig å bo der,særskilt for barna,  flyttet de til Randaberg. 

Andre som hadde rettigheter i Tastamyra var fam. Halvorsen, fam.Pedersen, fam. Magnus Olsen, fam.Eskeland (ble lite brukt, hadde ved selv).  Etter krigen leide fam. Lye en teig her selvom de hadde myr  hjemme på gården.  Den lå i hellingen ned mot Stokkavatnet. Den myra kalte de ”Trisnippen”. Årsaken til at de  begynte å leie, måtte være at kvaliteten på  myrjorda i Tastamyra var bedre. 

Torvmyra bak Høyehaugen som heter Kvitemyr grenser til Heimemyr og Djupemyr som ligger i Randaberg kommune. Hele dette myrområdet grenser mot Håland og Austre  Goa. I dag går det vei fra E 39 til Kvitemyr og vestover, den heter Kvitemyrveien. 

Eiere av teiger i Kvitemyr er Jakob Høie, Gunnar Finnestad, fam Byberg og Knud Finnestad.  Mikal Høie og Peder Høie hadde rett til å skjære torv der.  Myra var av god kvalitet og godt utnyttet. Knut Høie sin kone, Margit Randeberg Høie, kan fortelle at Knut som liten gutt var med i torvmyra.  De hadde en torvmaskin som var hestedrevet, dvs.hesten var bundet til ei stang som gikk ut fra midten av tønna, hesten gikk i sirkel rundt tønna. Torvmyrjord og vatn ble hevet oppi den store tønna. Denne blandingen ble presset ut i ei renne nederst på tønna. Her måtte en stå klar med spadene og deretter legge torvstykkene på en tørr plass. Knut Høie satt som liten oppå hesten, senere var han med i arbeidet og hjalp foreldrene til han reiste fra Tasta etter 2. verdenskrig for å utdanne seg. 

Kumyra er vel den mest kjente myra på Tasta.  Den lå på Øvre Tasta i nærheten av Gjerdeveien.   Det gikk en vei ned mot Tastasjøen mellom Kumyra og Ytramyra. I 1901, 3.mars solgte Peder O. Finnestad en parsel av Kumyra til Frue Meieri Bolag. Meieribolaget skulle ha enerett til all isen som ble produsert på Kumyra.  Kumyra ble renset og demmet opp.  Et lite jordstykke ble holdt av, og der ble det bygget et ishus.   Frue Meiri Bolag sluttet å lage is en gang før 2. verdenskrig. Vi kjenner ikke til at det ble skåret torv på Kumyra. 

På 1940- og 50-tallet ble Kumyra et yndet tilholdssted for glade skøytere. Her myldret det av barn etter at isen hadde lagt seg om vinteren.  Kumyra var sikker is en god stund før Stokkavatnet  Gamle krøllskøyter og lengdeløpere ble hentet fram fra kjeller og loft og bundet på beksømstøvlene.  Mange av de minste synes de fikk god gli mellom grastuster og steiner.  Men Leif Egeland og hans kamerater var ikke fornøyd med dette.  De gikk hvert år i gang med å demme opp en del av Kumyra, slik at en fikk bedre is, og større muligheter til å utfolde seg. 

Det var også torvmyr der hvor Squashhallen ligger nå .Den het Gjerdebergsmyra. Her var det flere gårder på Øvre Tasta som hadde teiger på ca. 3 mål hver. Blant annet hadde fam. Egeland, fam. Svela, fam. Ree, fam. T. Motland, fam. P. Jakobsen, fam. Pallesen, fam. Risa, fam. Bjørnsen, fam. Landsnes og fam. H. Nilsen teiger der. 

Emanuelsmyra oppkalt etter Emanuel Tasta lå der det nå bebygges i Tastarusta. Marie og Torger Kommedal som hadde sitt virke der etter 2. verdenskrig, utnyttet ikke denne myra, de leide i Harestadmyra på Randaberg da det var bedre kvalitet på myrjorda der. 

Aspelundsgården som ligger på høyresiden  ved ” Gamleveien” hadde sin egen torvmyr.  Den het Aspelundsmyra eller Kvitemyr fordi det var mye myrull der, og den lyste så vakkert i vår- og sommermånededene.. Den lå der hvor Rødknappveien går i dag, nærmer bestemt nedenfor Byhaugen Vest. Det kan bekreftes at Hamilton Aspelund som ung gutt i 1920-åra sammen med sin familie, skar torv der i mange år. 

Andre som hadde teiger i Aspelundsmyra var Jon Bellestsen Tasta, eier av Håland Gård. Han kjøpte teigen av av Gunder Berge i 1867.  Myrteigen grenser mot øst til  Svenung Johnsen Høie sin veite og skiller den fra Molkehols myra. 

Andre myrer på Tasta som ikke er nevnt spesifikt her er: Skrubbmyra, Dourmaalmyra og Skreiebergsteigen som Halvor Sondresen ble eier av i 1847.Halvor Sondresen var den 2. ordføreren i Hetland Herad (1841 – 1845) 

Nå er nesten alle torvmyrene på Tasta borte, de har ikke bare vært en nyttig ressurs til å skaffe brensel og gjødsel, men også vært et lager for Co2. 

Kitty Kielland er kjent for sitt praktfulle maleri av en torvmyr på Jæren. I forgrunnen ser vi tydelig at torvstykkene er lødd opp i stakker, der står de og tørker i sommermånedene til de blir kjørt i hus. 

Dersom en ønsker å dra tilbake i tid og oppleve den spesielle eimen og varmen fra torv,og ikke minst sitte på en gammel torvkasse ved ovnen og nyte freden og roen, kan en reise til Orkenøyene og Hebridene, der fyrer mange fortsatt med torv. 

 

Kilder: Dokumenter fra Statsarkivet

            Informasjon av Marie Høie

                  ”             ”   Jan Kurt Torgersen