PS! Trykk på bildene for store bilder.
   Full skjerm, trykk tasten F11 før og etter bildene.
           

Referat fra tur til Tungenes Fyr og Sjøbruksmuseet i Tungevågen.

Dato: 12/9- 2012.

Til stede: 29 stk.

29 stykker møtte opp ved Sjøbruksmuseet i Tungevågen. Vi ble tatt godt imot av
Eirik Gurandsrud, han skulle orientere oss om Sjøbruksmuseet og Tungenes Fyr.
 

 

Sjøbruksmuseet ble åpnet i 1990. Fisket var en viktig tilleggsnæring for randabergfolket. Sild,torsk, sei og mort var god og næringsrik kost, særlig kjærkommen var den i store, barnerike familier som det var mange av den gang. Noen rodde til Stavanger og solgte fisk de hadde til overs.                 En god inntektskilde  kunne dette bli for mange, og mye fisk var det i havet i lange tider.
 

Selve utstillingen består av en åttring fra 30-40- årene, en seksæring fra slutten av 1800-tallet., en 27 fots motorbåt fra mellomkrigsåra og en vanlig færing.  En god del sjøbruksutstyr finner vi også.


Videre gikk turen til Tungenes Fyr. Fyret ble opprettet i 1828.  Det var viktig for sildefiskerne å ha et landemerke. De måtte få  silda trygt til byen.
Befolkningen i by og land var avhengige av silda, mat måtte folk ha. Handelsstanden i Stavanger var behjelpelig med å bygge Tungenes Fyr.
Etter hvert har fyret blitt et viktig seilingsmerke for all skipstrafikk.
 

Siste utbygging var i 1959, da besto anlegget av 4 bygninger: fyret, uthus, fyrvokter- og fyrbetjentbolig.  Fyret ble nedlagt i 1984.  Eirik Gurandsrud viste oss boligen til fyrvokteren og hans familie og hvordan de bodde på 1930-tallet.  Mange av oss mimret og kom med gjenkjennende blikk.  Innredningen var stort sett lik den vi hadde hatt i barndomshjemmet eller hos besteforeldre.


Etter omvisningen ble det servert kaffe og kringle i kafeen. Det smakte godt for det var både vått og kaldt ute. Mens vi nippet til kaffen, orienterte Johan Vestvik om  utviklingen i Randaberg. Han tok for seg bl.a. posten. Hvordan kom posten fram i gamle dager? Postruten var lang og kronglete på stier som var steinete og sorpete. Elektrisitetens utvikling ble også beskrevet. Det dreide seg bare om lys til å begynne med. Den første strømmen ble utvunnet i Kvernevik der hvor elva går mellom Hålandsvatnet og sjøen. Her var det en liten foss som ble demmet opp ytterligere. Svartedauen (1349) kom tidlig til Randaberg.  En båt fra Bergen ankret opp ved Tunge. Den hadde pesten med seg, og den spredte seg fort. Mange gårder ble lagt øde, de ble kalt ”audegård”.  


Napoleonskrigen ble også Randaberg berørt av.  Som kjent kom Danmark-Norge etter hver med på Napoleon sin side i denne stor-krigen(1807).  Dermed ble England vår fiende. Det var opprettet en kornblokade mot Norge under Napoleonskrigen. Det skortet på korn her i landet.  En randabergmann dro til Danmark for å få tak i et spesielt kornslag. På hjemveien ble han forfulgt av en engelsk fregatt.  Men det gikk ikke slik det gikk med Terje Vigen, randabergmannen var lommekjent på kysten av Norge, han klarte å lure engelskmannen, og kom seg vel hjem med sin dyrebare last.
 

Rettsvesenet i Randaberg var organisert slik som det ellers var i Norge. Halshugging ble brukt ved alvorlige kriminelle handlinger. Det fortelles at far til Bjørnstjerne Bjørnsen skulle utføre et slikt oppdrag en gang.  Da tok han vesle Bjørnstjerne med seg for at også han skulle få bivåne henrettelsen.


Kånehidleren ligger ved Mekkjarvik kai. Dette var et møtested for kvinnene.
 

 
 
 
 
 
 


Johan Vestvik forklarte om veier og hvor de gikk. For eksempel fra Randaberg til Stavanger.
Opprinnelig var det stier for gange.  Dersom en skulle føre mye med seg, ble kløvhester brukt.

Jan Kurt Torgersen takket Johan Vestvik for en utmerket orientering om Randaberg.

Jan Kurt Torgersen benyttet anledningen til å fortell oss om sin slekt i Randaberg. Tønnes Harestad, en av forfedrene på hans mors side, var sønn av en husmann på Randaberg. Det viste seg tidlig at han hadde forretningstalent.  Han jobbet og slet på gårdene på Randaberg, og hver krone han tjente, la han til sides.   En dag oppdaget han at han hadde nok penger til å kjøpe seg ku.  Kua solgte han videre til en bonde på Tasta, og fikk en god fortjeneste på salget.  Slik fortsatte han å handle med kyr, alltid med fortjenester.      Da en hel besetning med kyr en gang var til salgs, vågde han å kjøpe hele besetningen.  Kyrne ble solgt videre, denne gangen også med fortjeneste. Nå ville han invester pengene han tjente i sjeviotsauer fra Skottland. Han hadde også kjøpt opp husmannsplasser som fra tid til annen ble lagt ut for salg.  Det ble 5 i alt, og til sammen utgjorde de 110 mål jord. Gården ble kalt Nyvollsgården.  Den lå i sentrum av Randaberg i nærheten av kirken.  Nyvollsgården var ei tid blant de største gårdene i Randaberg.  I 1903 ble gården solgt ut av familien.

Referent: Bjørg R. Aksdal                               Foto: Lars Ikdal