PS! Trykk p� bildene for store bilder.
   Full skjerm, trykk tasten F11 f�r og etter bildene.
           

Referat fra tur til Tungenes Fyr og Sj�bruksmuseet i Tungev�gen.

Dato: 12/9- 2012.

Til stede: 29 stk.

29 stykker m�tte opp ved Sj�bruksmuseet i Tungev�gen. Vi ble tatt godt imot av
Eirik Gurandsrud, han skulle orientere oss om Sj�bruksmuseet og Tungenes Fyr.
 

 

Sj�bruksmuseet ble �pnet i 1990. Fisket var en viktig tilleggsn�ring for randabergfolket. Sild,torsk, sei og mort var god og n�ringsrik kost, s�rlig kj�rkommen var den i store, barnerike familier som det var mange av den gang. Noen rodde til Stavanger og solgte fisk de hadde til overs.                 En god inntektskilde  kunne dette bli for mange, og mye fisk var det i havet i lange tider.
 

Selve utstillingen best�r av en �ttring fra 30-40- �rene, en seks�ring fra slutten av 1800-tallet., en 27 fots motorb�t fra mellomkrigs�ra og en vanlig f�ring.  En god del sj�bruksutstyr finner vi ogs�.


Videre gikk turen til Tungenes Fyr. Fyret ble opprettet i 1828.  Det var viktig for sildefiskerne � ha et landemerke. De m�tte f�  silda trygt til byen.
Befolkningen i by og land var avhengige av silda, mat m�tte folk ha. Handelsstanden i Stavanger var behjelpelig med � bygge Tungenes Fyr.
Etter hvert har fyret blitt et viktig seilingsmerke for all skipstrafikk.
 

Siste utbygging var i 1959, da besto anlegget av 4 bygninger: fyret, uthus, fyrvokter- og fyrbetjentbolig.  Fyret ble nedlagt i 1984.  Eirik Gurandsrud viste oss boligen til fyrvokteren og hans familie og hvordan de bodde p� 1930-tallet.  Mange av oss mimret og kom med gjenkjennende blikk.  Innredningen var stort sett lik den vi hadde hatt i barndomshjemmet eller hos besteforeldre.


Etter omvisningen ble det servert kaffe og kringle i kafeen. Det smakte godt for det var b�de v�tt og kaldt ute. Mens vi nippet til kaffen, orienterte Johan Vestvik om  utviklingen i Randaberg. Han tok for seg bl.a. posten. Hvordan kom posten fram i gamle dager? Postruten var lang og kronglete p� stier som var steinete og sorpete. Elektrisitetens utvikling ble ogs� beskrevet. Det dreide seg bare om lys til � begynne med. Den f�rste str�mmen ble utvunnet i Kvernevik der hvor elva g�r mellom H�landsvatnet og sj�en. Her var det en liten foss som ble demmet opp ytterligere. Svartedauen (1349) kom tidlig til Randaberg.  En b�t fra Bergen ankret opp ved Tunge. Den hadde pesten med seg, og den spredte seg fort. Mange g�rder ble lagt �de, de ble kalt �audeg�rd�.  


Napoleonskrigen ble ogs� Randaberg ber�rt av.  Som kjent kom Danmark-Norge etter hver med p� Napoleon sin side i denne stor-krigen(1807).  Dermed ble England v�r fiende. Det var opprettet en kornblokade mot Norge under Napoleonskrigen. Det skortet p� korn her i landet.  En randabergmann dro til Danmark for � f� tak i et spesielt kornslag. P� hjemveien ble han forfulgt av en engelsk fregatt.  Men det gikk ikke slik det gikk med Terje Vigen, randabergmannen var lommekjent p� kysten av Norge, han klarte � lure engelskmannen, og kom seg vel hjem med sin dyrebare last.
 

Rettsvesenet i Randaberg var organisert slik som det ellers var i Norge. Halshugging ble brukt ved alvorlige kriminelle handlinger. Det fortelles at far til Bj�rnstjerne Bj�rnsen skulle utf�re et slikt oppdrag en gang.  Da tok han vesle Bj�rnstjerne med seg for at ogs� han skulle f� biv�ne henrettelsen.


K�nehidleren ligger ved Mekkjarvik kai. Dette var et m�tested for kvinnene.
 

 
 
 
 
 
 


Johan Vestvik forklarte om veier og hvor de gikk. For eksempel fra Randaberg til Stavanger.
Opprinnelig var det stier for gange.  Dersom en skulle f�re mye med seg, ble kl�vhester brukt.

Jan Kurt Torgersen takket Johan Vestvik for en utmerket orientering om Randaberg.

Jan Kurt Torgersen benyttet anledningen til � fortell oss om sin slekt i Randaberg. T�nnes Harestad, en av forfedrene p� hans mors side, var s�nn av en husmann p� Randaberg. Det viste seg tidlig at han hadde forretningstalent.  Han jobbet og slet p� g�rdene p� Randaberg, og hver krone han tjente, la han til sides.   En dag oppdaget han at han hadde nok penger til � kj�pe seg ku.  Kua solgte han videre til en bonde p� Tasta, og fikk en god fortjeneste p� salget.  Slik fortsatte han � handle med kyr, alltid med fortjenester.      Da en hel besetning med kyr en gang var til salgs, v�gde han � kj�pe hele besetningen.  Kyrne ble solgt videre, denne gangen ogs� med fortjeneste. N� ville han invester pengene han tjente i sjeviotsauer fra Skottland. Han hadde ogs� kj�pt opp husmannsplasser som fra tid til annen ble lagt ut for salg.  Det ble 5 i alt, og til sammen utgjorde de 110 m�l jord. G�rden ble kalt Nyvollsg�rden.  Den l� i sentrum av Randaberg i n�rheten av kirken.  Nyvollsg�rden var ei tid blant de st�rste g�rdene i Randaberg.  I 1903 ble g�rden solgt ut av familien.

Referent: Bj�rg R. Aksdal                               Foto: Lars Ikdal