V A N D R I N G  P Å  F I N N E S T A D

 

Onsdag, 13. mai 2009 arrangerte Tasta Historielag vandring på Finnestad. Turen startet fra Dusavik Båthavn – Finnestadveien – Grødemveien til Stavanger fengsel – mot E39 –

langs grensen til Randaberg – tilbake over Brekkå – Finnestadveien – Dusavik Båthavn.

 

23 stykker var med på turen. Mange av de frammøtte hadde tråkket sine barnesko i

Dusavika og på Finnestad. Gjensynsgleden var stor blant enkelte. Noen hadde ikke truffet

hverandre siden folkeskoledagene. Jan Kurt Torgersen ønsket oss alle velkommen.

Værgudene var med oss, sol og pent vær. Navnet Dusavik passet godt inn i dag, en ”mild,

fin og avdempet” vik som ordet ”dus” betyr. Fra 1880-årene og framover til 1. verdenskrig var havnen en viktig mottakerhavn for gjødsel, kunne Jan Kurt Torgersen

fortelle. Det vil si at det ble losset dokagger fra Bergen som skulle brukes til jordbruket

på Jæren. Denne farten kaltes ”Puderfarten” eller også ”Dassfarten”. Bergenserne fikk til gjengjeld poteter fra bøndene på Jæren.

 

Jan Kurt Torgersen introduserte Sven Erik Høie som skulle være guiden vår på denne

turen. Han er oppvokst på en gård opp mot Høyehaugen, og som eldste sønn i en søskenflokk på fire overtok han gården etter foreldrene da de gikk av med pensjon.

Sven Erik Høie er lommekjent i området, han husket godt da oljeeventyret begynte i

Stavanger i 1966, det innebar at i Dusavik skjedde det store forandringer. Nå var det igjen

de gode havneområdene og den strategiske plasseringen som var viktig. Aktivitetene rundt oljeletingen i Nordsjøen var startet, og selskapene trengte base til utstyr. NorSea

Dusavikbasen ble bygget.

 

Vi forflyttet oss fra Dusavik Båthavn til Finnestadveien. Blant nybebyggelsen kunne Sven Erik Høie peke ut og fortelle hvordan det var her på 1950-tallet. Manges hjem og mange fine gårder var forsvunnet, og industrien hadde overtatt. Det idylliske huset og gartneriet til ”svensken” – Tønnesen – var forsvunnet, og den fint beliggende familiegården til Middelthon var også borte. Nå var det en innhegning med utstyr til olje-

industrien som dominerte. Det gamle, hvitmalte, vesle bedehuset som stod rett i veikanten var revet for lenge siden. Her var det lett å få syndsforlatelse og tilgivelse

bare du stod fram og bekjente dine synder. Dusavikfolket var et forståelsesfullt og

romslig folkeferd. I nærheten av bedehuset lå Rogaland Gartneri, i sin tid eid av

Charles Bergesen. Vi fulgte ”den gamle Dusavikveien” som nå fungerte som fortau, til

vi kom til tidligere Paula og Anders Dirdal sin gård. Her hadde også hovedhuset ligget rett ved veikanten. Anders Dirdal sitt barnebarn var med på turen. Han hadde forøvrig

samme navn som bestefaren. Anders Dirdal var slakter ved siden av å være bonde. Han var en stor, kraftig og uredd mann. Jeg kunne fortelle barnebarnet om en hendelse fra

bestefarens liv som fant sted hjemme på min gård. Min bestefar Arne Aadnesen var for-

vert for Tasta feavlslag sine avlsokser.. Oksen måtte slaktes av en eller annen grunn. Den var svær, litt av et beist og vanskelig å håndtere. Den skulle fraktes på lastebil til slakt-

huset i Stavanger. Dette kunne ikke far og bestefar klare aleine, Anders Dirdal ble mannen som skulle hjelpe til. Siden han kunne håndtere en kniv ganske godt, skulle han

gå foran og lede oksen inn på lasteplanet. Han hadde kniven i beltet, klar til bruk om dette skulle bli nødvendig. Far og bestefar holdt i hver sitt tau som var festet til nase-

ringen. Da de kom ut av fjøset med oksen, satte den farten opp og ble vill og galen Far

og bestefar lå omtrent flate bakover for å få bremset opp farten på oksen. Inn på laste-

planet fikk de oksen til slutt, men Anders Dirdal ble trengt opp i et hjørne, kniven var

klar til bruk. Vi som så på, var redde. Min farmor trodde at Anders siste time var kommet,men han klarte å stagge oksen, og ved felles hjelp fikk de tjoret oksen godt fast med en tykk kjetting. Det endte altså godt.

 

 

Nå var vi på flaten på Finnestad. Sven Erik minnet oss om Kjell Finnestads bragder,

først som Vestlandets rockekonge og The Teddy Boys og siden som Mesterbakeren.

Barndomshjemmet lå i Høyebakken. I dag bor han sammen med kona Wenche mesteparten av året i Spania.

 

Vi fortsatte opp Finnestadveien forbi Thorsengården, Finnestad bedehus og svingte til

høyre ut Grødemveien til Stavanger fengsel. Han som avga jord til fengselet, het Lyse.

Han og familien drog til Amerika og bosatte seg der.

 

Guiden førte oss videre gjennom det nye industriområdet. Vi passerte Magne Kristiansen sitt nye mekaniske verksted som sønnene hans driver i dag. De blir tredje generasjon

Kristiansen som driver mekanisk verksted på Tasta. Initialene TMK på veggen markerer tydelig dette.

 

 

Videre kom vi oss over E39 til grensen mot Randaberg. Vi passerte familien

Tu, Bersagel og kom nesten fram til Ims, der familien  drev et keramikkverksted etter krigen, der snudde vi for å gå tilbake. Før vi vendte om, kom Sigmund Aartun i hug et fint barndomsminne som han ville fortelle om.

Han mintes en gang det var mye snø og fint vær, og han var sammen med høyeguttene på ski på Høyehaugen. Akkurat det var det ikke noe spesielt ved på den tiden. Men det som fanget hans oppmerksomhet, var en dame som kom susende ned bakken fra Høyehaugen.

Hun var kledd i ankelsidt skjørt og brukte bare en stav til å føre med. Stilen og sikkerheten var upåklagelig. Men så var hun fra Sirdalen også, og dette var Sven Erik Høie sin mor.

 

På tilbakeveien stanset vi på høyden av Brekkå. Her møttest bøndene om søndags-

formiddager, kunne Sven Erik fortelle. Her ble mang en slåse fortalt, også politikk var

et tema, men avling og fjøsstell var nok det viktigste samtaleemnet. Vi endte opp i Per Haga sin hage, der ble det kaffe og kjeks. Det smakte godt etter den lange turen. Per Haga hadde anlagt en vakker dam i hagen sin, med bro til og med. Det var et imponerende stykke arbeid. Mens vi tygget på kjeksen og så utover, kunne vi oppleve en historisk

hendelse av helt ny dato. I Åmøyfjorden lå verdens første flytende havvindmølle, HyWind, på plass. Kanskje dette er Norges framtid!

 

I enden av Brekkå ligger et flott nyoppusset hus som tidligere tilhørte Svanhild og

Jon Husebø. Ved innkjørselen til huset står en skultur av hodet til Jon Husebø. Den laget

han i anledning gullbryllupet til kona og han. Han likte alltid å stå vendt mot nord og se

utover. Denne skulpturen skulle også stå vendt mot nord. Det sies at han holdt på å

falle oppi gipsen da han laget den. Et usedvanlig minnesmerke etter en kreativ mann fra

Hundvåg.

 

Dette var siste stoppested og Jan Kurt Torgersen takket for frammøte og en særskilt takk til Sven Erik Høie som hadde gjort turen så interessant for oss.

 

Referent: Bjørg R. Aksdal