S O M M E R T U R  T I L  A R N E  G A R B O R G S  R I K E

 

REFERAT: Den 6. juni 2009 arrangerte Tasta Historielag tur til Fotland Mølle,

Garborgheimen, Knudaheio og bespisning på Karlsbu. Vi var 31 stykker med på turen, og

Karl Persson var sjåfør for oss denne gang også.

Vi avla Time kirke et lite besøk for å se på gravsteinen til far til Arne Garborg, Eivind

Garborg Aadneson. Gravstøtten hans stod like ved kirkemuren. Far til Arne Garborg tok

sitt eget liv, og det var skikk den gang at den som hadde tatt sitt eget liv, skulle ligge utenfor kirkegårdsmuren. Men Eivind Garborg Aadnesen var en av bygdas fremste menn,

det ble derfor søkt både til Amtmann og Konge om å få gravlegge han i vigsla jord. Det fikk han, men ble lagt tett opp til kirkegårdsmuren. Sigbjørn Reime var kommet om bord i  bussen og skulle guide oss på turen som skulle gå gjennom Time.

Videre gikk turen til Fotland Bygdemølle. Sigbjørn Reime kunne fortelle at det hadde vært mølledrift her siden 1200-tallet. Fotland Bygdemølle i sin nåværende form kom i

1848. Den ble drevet av samme familie i fire generasjoner til 1970. Fra 1995 ble mølla restaurert og åpna som museum. Her på museet vises også kunsthåndverk og kunst fra vår egen tid. I dag stiller Eli Oftedal Sømme ut sine malerier. Etter omvisningen ble vi

traktert på kaffe og natronkake. Det smakte godt før vi drog til hovedmålet vårt,

Garborgheimen. Sigbjørn Reime som var en framifrå formidler, informerte oss i første omgang om jærhuset. Det er 100 jærhus igjen på Jæren, og i Time kommune er det bare

7-8 jærhus igjen. Jærhuset hadde spor tilbake til Jernalderen når det gjelder byggeskikk.

Huset skulle være så lågt som mulig, en måtte spare på trematerialet. Det var sparsomt med trær på Jæren, derfor ble det å  anskaffe seg tømmer til hus, svært dyrt. Mønet på huset gikk nordvest –øst for å skjerme seg mest mulig for vinden, taket var også trykket godt ned. Skudene på begge sider var fylt med torv til brensel, dette utgjorde god isolasjon. Nordsiden av huset hadde stående tømmer, og sørsiden hadde liggende tømmer. I kjelleren ble potetene lagret på jordgolv, dette utgjorde også god isolasjon til

golvet i bestestova. Jærhusa var opprinnelig tjærebredd med grastorv på taket. Dette jærhuset ble bygd i 1848. Det er et typisk midtgangshus, boflaten er 200 kvm. Det er

høgt under taket for å vise at de hadde god råd.

Eivind Garborg var en dyktig og godt utrystet mann. I sin ungdom var han skolelærer, og i bygda var han med i styre og stell, bla. var han med i formannskapet. Han ble gift med Oline Høiland som da var bare 16 år gammel. De fikk åtte barn sammen. Arne Garborg

var eldst og odelsgutt. Så lenge farfar Ådne Eivindson levde (han bodde i stovekammerset) regnet Arne at de var de  gode åra i livet hans.  Etter frafars død, da var Arne i 8-9årsalderen, kom de vonde åra. Far hans ble omvendt eller omsnudd, han ville vekk fra alt som var normalt, han ble syk på sinnet, manisk depressiv ville vi ha sagt i dag. Denne tilstanden var svært vanskelig å takle for kone og barn. Arne Garborg ønsket ikke å bli bonde, han ville leve av pennen. Han måtte si fra seg odelsgården, vrake arven.

Dette var hard kost for faren, og det førte til at han gikk i løa og hengte seg. Denne hendelsen gav Arne Garborg stor skyldfølelse som han aldri fikk legedom for.

I 1869 ble gården solgt, og mora kjøpte seg gård i Sandal, Malde kommune.

Etter 30 år bl.a. i Christiania og ute i Europa, vendte han tilbake til Jæren. Han budde hos forskjellige familier han kjente, og skrev her flere av de beste bøkene sine. Etter ei tid

kjøpte han Knudaheio for kr. 1600.- . Men Hulda, kona hans, syntes han kunne ha gjort verre ting. Hulda var forfatter og folkeopplysningskvinne. De fikk ett barn sammen, en sønn. I 1924 dør Arne Garborg, og urna hans blei satt ned i hagen på Knudaheio, senere blei også urna til Hulda satt ned der. Det var sønnen som bestemte at det skulle være slik.

 

Tastafolket satt som fjetret mens Sigbjørn Reime fortalte, det var en stor opplevelse å lytte til han. Men tiden gikk og sulten gnog. Vi måtte løsrive oss og dra til Karlsbu der

middagen ventet, oksestek og sviskegrøt. Maten smakte og praten gikk livlig til gamle, kjente melodier som verten var så hyggelig å spille for oss.

 

På hjemveien kjørte vi ut til Varhaug gamle kirkegård som ligger helt ned til havet. Det var et praktfullt syn. Så gikk turen hjem gjennom det vakre og karakteristiske jærlandskapet. Kjell Bols

var en god guide og kunne fortelle og peke ut for oss underveis. Jan Kurt Torgersen takket Enok Kommedal for en strålende og informativ tur.

 

 

Referent: Bjørg R. Aksdal